Førstkommende helg arrangeres festivalen Vill & Syrlig. Dette er en festival dedikert til surøl og sider og den holder til i Smakselvs lokaler på Vålerenga i Oslo. Det er også Smakselv arrangerer festivalen. Amund Polden Arnesen opplyser at de rett og slett ønsket en festival med en øltype de er svært glade i og som de mener får alt for lite oppmerksomhet. At sider skulle bli med på samme festivalen var naturlig.

I det over 400 kvadratmeter store lokalet vil publikum kunne gjøre seg kjent med surølet og sicerens verden og om de allerede kjenner den kan de boltre seg på kjent mark. Billetten, som koster 390 kroner og kan kjøpes på Smakselvs hjemmesider eller i døren. Billetten gir adgang til festivalen begge dager og inkluderer fem bonger for smaksprøve med øl eller sider. De som trenger flere bonger kan kjøpes for 25 kroner stykket på festivalen.

Festivalen åpner klokken 15 fredag 11. september, og klokken 13:30 lørdag 12. september. Begge dagene holder festivalen åpent frem til klokken 21. Arrangørene håper festivalen kommer til å bli en årlig foreteelse.

Det foregår også et par smakinger hos Smakselv utenom festivalen denne uken. Disse smakingene krever egne billetter.

• Torsdag 10. september kl. 19.00: Pierre Tilquin fra Tilquin Geuzeblenderi
• Lørdag 12. september kl. 11.30: Gert Christiaens fra Oud Beersel Geuzeblenderi

Følgende øl er forventet tilgjengelige på festivalen:

The post En syrlig helg appeared first on Ølportalen.

Årets øl skal være et norskt øl lansert siden forrige kåring, og som skal vise noe spennende – det skal være et godt øl, men det skal også være gjennomført designmessig og tilføre noe nytt og spennende til ølmarkedet.

Konkurransen foregår ved at de norske bryggeriene melder på øl de mener er innovative, og 56 øl ble meldt på i årets konkurranse. Av disse har juryen plukket ut 25 øl som de mener er spennende nok til å bli med i konkurransen om tittelen «Årets øl». Av de 25 har fem blitt silt ut på siste jurymøte, og stiller i finalen på årets Matstreif lørdag 12. desember klokken 15 på Rådhusplassen i Oslo.

Juryen er tungt representert både på øl, markedsførings-, og designsiden, og består av:

• Steinar Killi, Arkitektur- og Designhøyskolen
• Runar Døving, Markedshøyskolen
• Stein Øvre, Creuna
• Jørn Tore Persen, Ølakademiet
• Aase E. Jacobsen, Apéritif,
• Gustav Foseid, Norbrygg
• Ove Haugland Jakobsen, Ølportalen
• Per Øyvind Arnesen, Ølportalen

Men, så til ølene!

Hansa Vienna Lager Spesial

En ølstil som juryen ikke kan huske å ha sett fra et norsk bryggeri før. Ølet skiller seg fra annen pilsner ved å ha en rødbrun farge, et litt annet aromabilde og ikke minst god tørrhet. Et virkelig godt lagerøl som renser godt opp og kommer til å gjøre en god jobb med høstens lammeretter. Ølet er tilgjengelig i vanlige butikker og har et stort potensial hos ølinteresserte forbrukere som trenger en pause fra overgjæret øl.

Kinn Bresjnev Sovjet stout

Russian stout er en annen ølstil som ikke er så vanlig, med markert alkohol- og maltpreg. Kinns utgave er overraskende frisk oppi all aromarikdommen. Mektig så det holder og et øl som setter spor etter seg. Flaske- og etikettdesign er god gammel Kinn-stil med betydelig innslag av humor.

Ringnes Polaris Røykbokk

Polaris er en serie som Ringnes lanserte i 2012, den gang med dobbelbokk. I år er det røykbokk hvor røykmalt fra Stjørdal bidrar med et lett røykpreg. Et velbrygget bokkøl med stor fylde og fruktighet og lang ettersmak som er tørt nok til å fungere til retter som viltgryter. Men som også har nok sødme til å følge en ostebrikke. Flaskedesignet er fortsatt like gjennomført og informativt med små felt som med tekst og grafikk forteller om ølet.

Eiker Melkestout

Eiker Ølfabrikk er et familiedrevet bryggeri i ordets rette betydning. Deres øl skiller seg ut først og fremst gjennom en helhetlig og gjennomtenkt design, med klart innslag av innovasjon. De små 60-tallsinspirerte flaskene som har kjælenavnet «grisunger» prydes med søte og morsomme elementer. Flaskeformen åpner opp et nytt marked for øl, og det at Eiker-ølet er økologisk gir det en ekstra markedsverdi. Eiker Melkestout er et kraftig maltet og fyldig øl som en stout skal være, med lett melkesødme.

Slaget på Vågen Krydderøl

Lysefjorden Mikrobryggeri er veldig typisk for dagens norske bryggeriverden ved at det startet som et bryggerlag av venner som valgte å satse profesjonelt fra 2013. Dette smaksintense krydderølet med innslag av røyk er et av deres første som når utenfor lokalmiljøet, og ideen er hentet fra den dramatiske hendelsen i Bergen havn (Vågen) for 350 år siden. Brennende nederlandske handelsskip fylt opp med krydder har gitt inspirasjon til oppskriften.

Hvem blir vinneren? Følg med på Matstreif på lørdag, eller her på Ølportalen!

Slik ser et jurymøte ut. Årets møte tok bare 2 timer, mot fjorårets 5 (!).

The post Finalistene til Årets øl er klare appeared first on Ølportalen.

Gulating Ølutsalg har etablert seg med butikker forskjellige steder i landet og nå har turen kommet til Bergen. Butikken holder til i 1. etasje på Vestkanten Storsenter, ved Meny, G-Sport, Jernia og Lie Nilsen Bakeri. Lokalet er på 60 m2 og de satser på å ha over 300 typer øl i butikken til en hver tid. Da med hovedfokus på norske bryggerier.

– Vi gleder oss spesielt til å selge det mest lokale ølet i Bergen, som Lysefjorden, 7fjell og spesielt Northern & co fra Fedje, sier daglig leder Yngve Thomassen Flognfelt og legger til:
– Ironisk nok så kommer vi til å åpne med det største trønderske utvalget sør for Trondheimsfjorden.
Han forteller og at de har et godt samarbeid med Eiker Ølfabrikk i Mjøndalen. Derfra vil de være tilgjengelig alt fra pilsner til mørke stouts/porters og belgiske varianter.

– Vi ønsker å ha smaker for både nybegynnere, pilselskeren og den viderekommende. Det blir salg av forskjellige ølglass og cirka 10 bøker om øl, bøker om brygging samt mat og mat.

Som i de andre Gulating butikkene vil de ansatte ha godt med kunnskap om øl. Her har i tillegg alle erfaring fra utelivet i Bergen og de fleste driver også med hjemmebrygging. På sikt ser de også for seg å selge ølsett (all grain) basert på oppskriftene til Gualting-ansatte rundt i landet.

– Vi gleder oss vanvittig til å åpne butikken og husk at Vestkanten er bare 12 minutter med bussen fra sentrum!, avslutter Yngve.

Vanlige åpningstider er:
Hverdager 10:00 – 20:00
Lørdager 10:00 – 18:00

Selve åpningen skjer fredag 11/9 kl. 12:00. Fra 16:00 vil det være representanter fra 7 Fjell og Haandbryggeriet til stede, for å diskutere øl med dem som vil, og selvsagt vil Gulatings grunnlegger Rolf Ivar Skår og innkjøpssjef Tommy Holen Helland være til stede.

The post Gulating åpner i Bergen appeared first on Ølportalen.

Vinneren av Årets øl ble annonsert på Matstreif på Rådhusplassen i Oslo i dag. Det var i alt 56 øl som var påmeldt konkurransen i år, og i den siste finalerunden kjempet fem øl om tittelen, som i år gikk til røykbokken fra Ringnes.

Ringnes lanserte Polaris-serien i 2012 med sitt samarbeidsbrygget med Garrett Oliver fra Brooklyn Brewery, Imperial Polaris, og har siden da sluppet løs sine bryggerne én gang i året for å lage noe gøy. Årene etter ble Superior Polaris, den fatlagrede utgaven av Imperial Polaris, sluppet. I fjor ble Polaris Baltisk Porter brygget sammen med de ivrige hjemmebryggerne Anders Christensen og Steinar Hamre.

I år er ølet en røykbokk med malt fra Stjørdalen, nærmere bestemt dyrket på Roar Sandoddens egen gård, og maltet og tørket i såinnhuset hans. Det har vært mulig å få tak øl med maltet hans før. Han har brygget Stjørdalsølet Alstadberger hos Klostergården bryggeri på Tautra. For de som ikke har smakt dette, er det som å smatte på en litt svett, røkt, slitt sal – med god maltsødme i tillegg. Noen elsker det, andre ikke. Det er noe man blir vant til, akkurat som med whisky fra Islay.

Ølet er ganske mye snillere enn et Stjørdalsøl, men man kan likevel kjenne preget av orerøkt malt. Det er et godt bokkøl som basis med stor maltfylde og fruktighet, balansert mot røyken. Ølet kan nytes til viltgryter og ost, eller bare alene.

Selve flasken er preget av noe som designerne kaller «apotekerstil», felter med ingredienser, hva ølet kan passe til, alkoholstyrke, og så videre. Det er et design Polaris-serien har hatt siden starten, men juryen mener nå at hele pakken stemmer, både innpakning og øl.

Vi gratulerer Ringnes og Roar med seieren i Årets øl 2015!

The post Ringnes Polaris Røykbokk er Årets øl appeared first on Ølportalen.

I forbindelse med Forskningsdagene har Universitetet i Oslo et arrangement i Litteraturhuset  16. september om vikingenes mat- og drikkevaner.

Flere av innleggene har fokus på øl. Karoline Kjesrud, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, skal snakke om ølruner og magi knyttet til ølritualer.

Botaniker Anneleen Kool ved Naturhistorisk Museum har forsket på planter og urter funnet i vikingskipene. Hun er i tillegg hjemmebrygger, så da var det naturlig å brygge et øl med ingredienser som ble brukt i vikingtiden. Bryggingen har skjedd samarbeid med Kjetil Johnsen på Grünerløkka Brygghus, og dette ølet blir det anledning til å smake på under arrangementet. 

I ølet er det brukt blant annet einer og ryllik. Det er også brukt humle, og det er det også historisk belegg for å bruke.  Anneleen kan fortelle at det er funnet humle i utgravingen av Kaupang fra 800-tallet.

Lenke til arrangementet

Knut Albert Solem blogger på http://knutalbert.wordpress.com og twiterer som @KnutAl

The post Vikingøl lanseres appeared first on Ølportalen.

At norsk håndbrygget øl er i verdensklasse har vi vært klar over en stund og i det siste har norsk håndverksbryggings ledestjerne Nøgne Ø hentet inn flere internasjonale priser.

World Beer Awards 2015

I World Beer Awards (WBA) hentet de hjem gullmedalje for Dragonwort Stout, sølvmedalje for Bitter og Quadruppel disse er sammen med Brun, Dark Horizon 4.5 og Vic Secret IPA klare for verdensfinalen. De tre siste som de beste norske i konkurransen.

Markedsansvarlig hos Nøgne Ø, Tom Young er selvfølgelig svært fornøyd med resultatet i den første runden:
– Vi er veldig stolte av våre bryggere som stadig beviser at vi lager øl helt i verdenstoppen. At øl som Nøgne Ø Dark Horizon 4.5, Quadrupel, Vic Secret og Dragonwort gjør det bra, er slett ikke overraskende. Vi er veldig stolte av disse bryggene. At vi får anerkjennelse for gamle travere som Bitter og Brun er kanskje en enda større anerkjennelse av at vi i tillegg til å lage nye, spennende øl. Vi har en god base av øl som ikke først og fremst står frem som ekstreme, men som gode, lettdrikkelige øl. Spesielt morsomt er det med Nøgne Ø Brun, som nå dessverre har gått ut av vårt faste sortiment. Den siste batchen vi har igjen er utgått på dato for flere måneder siden, men det er fortsatt et meget godt øl, sier han.

International Beer Challenge 2015

Også i International Beer Challenge, som ble avholdt i London, tok Nøgne Ø godt for seg. Her hentet de hjem følgende medaljer:

• Saison Resérve – Gull
• Imperial Brown Ale – Gull
• Bitter – Sølv
• Porter – Sølv
• Vic Secret IPA – Sølv
• #100 – Bronse
• Brun – Bronse

Hong Kong International Beer Awards

Nøgne Øs importør leverte inn deres Imperial Brown Ale til Hong Kong International Beer Awards. Den stakk her av med en gullmedalje.

London Sake Challenge

Her tok Nøgne Ø med seg en bronse for sin Sparkling Sake.

Alle de nevnte konkurransene er, etter det vi har fått vite, kåringer som går på at hvert enkelt øl får poeng og poengsummer over gitte nivå gir medalje. Det har med andre ord ingenting å si hvor mange forskjellige øl som er påmeldt.

Det Norske Måltid

Her hadde Nøgne Ø Strandhogg med i innledende runder. Den gikk videre, men Posten vet ennå ikke hvor flaskene som skulle til finalerunden er.

Oppfordring

Vi vet at flere norske bryggerier jobber med planer om eksport og håper de vil følge Nøgne Øs eksempel og levere inn øl til forskjellige internasjonale konkurranser, eller for den del mindre konkurranser i de nasjonene de vil ekstportere til. Vi er i alle fall ikke i tvil om at svært mange norske bryggerier har øl som vil hevde seg.

The post Nøgne Ø sanker utmerkelser over hele verden appeared first on Ølportalen.

Mens kampen om makten i Oslo stod på valglokaler rundt om i hovedstaden, var det en annen kamp som utspant seg på Håndverkerstuene i sentrum av byen. Der møtte Evan Lewis i Ægir Gunhild Rasmussen i Hornbeer for kampen om Norden. Det var den siste billetten til semifinalene i årets Bryggeribråk som stod på spill for de to bryggeriene.

Det var en spennende kamp, men det endte med klar seier til Ægir. Bryggeriet fikk flest stemmer til alle rettene og sikret seg med det en plass i semifinalene. Der møter bryggeriet Lindheim, som tidligere kvalifiserte seg da de slo Nøgne Ø. Evan Lewis i Ægir ser frem til kampen, men tror den kan bli tøff. – Jeg tror kjøkken kommer til å skape en krevende meny. Så det blir en utfordring for begge bryggeriene, smiler Lewis lurt. Han er likevel godt fornøyd med å møte Telemarksbryggeriet. – Det er et bryggeri vi har stor respekt for og som lager virkelig gode øl, sier han.

Igjen var det en utfordrende meny bryggeriene fikk bryne seg på. Til forrett ble det servert rå karbonade med kapers, rødbeter og egg, hovedretten bestod av med røkt sideflesk, kantarellpuré, rødkål og potetfondant, mens desserten var en ostekake med sjokolade og pære. Bryggeriene gikk i to ganske forskjellige retninger i valget av øl. Til forretten valgte Ægir en belgisk hveteøl – Siv Witbier – mens Hornbeer gikk for en belgisk trippel, Dame Blance. Det var også to ganske ulike øl til hovedretten, hvor Ægir gikk for Lindisfarne Scotch Ale, mens Hornbeer valgte Funky Monk. Også til desserten skilte bryggeriene lag, selv om de begge gikk for et fatlagret øl til ostekaken. Ægir valgte The Revival, som er et samarbeid med irske Teeling Whiskey. Hoornbeer satset på en verdensnyhet – Trump – som er brygget til ære for de mer fargerike politikertypene. Verdensnyheten imponerte imidlertid ikke publikum, og Hornbeer måtte dermed se seg slått i Bryggeribråk.

Semifinalene går av stabelen 28. september og 12. oktober. I tillegg til kampen mellom Ægir og Lindheim, møter Gotlands Bryggeri, som er det eneste gjenværende utenlandske bryggeriet, Austmann i den andre semifinalen.

The post Ægir viste muskler i Bryggeribråk appeared first on Ølportalen.

Sist onsdag fikk BD57 installert en «humlekanon» – hopcannon eller hopinator som det kalles utenfor landets grenser – i baren. Med humlekanonen går ølet inn i et stort rør før det tappes. I dette røret kan det puttes ulike matvarer for å forsterke eller endre smaken i ølet. Til nå har BD57 satt på lysere øl sammen med frukt. Da Ølportalen var innom, var det satt på en amerikansk IPA fra Burning Sky sammen med ananas, klementiner og jordbær. Planen for neste øl som skal inn i humlekanonen, er å sette på BrewDogs egen Hardcore IPA med jordbær. Dette er en kombinasjon som har vært vellykket på andre barer. Jan Thomas Nybak i BD57 lover at det kommer til å bli mye forskjellig i humlekanonen.

– Det vil ikke bare bli lyse øl med frukt. Vi kommer også til å prøve oss med mørkere øl og annet tilbehør, slik som for eksempel bacon. Vi kommer til å leke med forskjellige smaker og ha det litt moro samtidig som vi høster erfaringer med å bruke kanonen, sier Nybak til Ølportalen.

Tilbakemeldingene fra gjestene så langt har vært gode så langt, og Nybak er selv fornøyd med den siste kombinasjonen av øl og frukt. Humlekanonen vil være et fast innslag på BD57, men vil stå tom på søndager og mandager. Hvert øl som settes på vil vanligvis stå i to til tre dager før det byttes ut med et nytt og med nye ingredienser.

The post «Humlekanon» på plass på BD57 appeared first on Ølportalen.

Entusiasmen til Gustav Jørgensen smitter. He’s on a mission. Han prater mye mellom rakfiskmunnfullene, snakker om at man må prøve nye kombinasjoner, jakte opplevelsene som sitter, ikke sverge troskap til et øl.

– Jeg mener at folk må prøve ulike partnere, sier han. – Ja, når det gjelder mat og drikke, altså.

Smakfullt

Gustav Jørgensen er aktuell med sin tredje bok. «Øl, vin, mat» er et sammensurium av ulike retter og øl og vin. Han har fått med seg Geir Salvesen, Aftenpostens vinanmelder som allerede har 16 bøker om vin på samvittigheten, og Oslorestauranten Olympen. Dette er på alle mulige måter en smakfull bok. Her får du oppskriftene på klassiske matretter som seibiff med løk, finnbiff og lutefisk, i tillegg til et nennsomt utvalg av øl og vin som kan passe til maten.

Jeg liker denne sidestillingen. Her handler det om å finne den perfekte matchen uavhengig av om det er øl eller vin. Riktig drikke kan løfte og utfylle en matrett, gjøre den bedre enn hva den er alene. Og det er her Jørgensens samlivsmetaforer kommer til nytte. Hvorfor bare ha en partner? Hvorfor ikke teste noe nytt, bedra bayerølet eller chablisen, prøve seg på en elegant belgisk blonde eller en vulgær gulløl? De fleste av oss er vanedyr, vi holder oss til det vi vet fungerer, men da går vi også glipp av det som kan fungere like godt eller bedre. Det er for eksempel innlært at bayerølet står godt til rakfisk, men den belgiske trappistklassikeren Orval står seg enda bedre. Prøv det!

Eksperimenttrang

Tidligere har Gustav gitt ut bøkene «Verdens klassiske øltyper» (2009) og «Skummende lidenskap. Fem stabeiser og deres øl» (2013).

– Jeg lurte jo fælt på hva jeg skulle skrive om denne gangen, forteller han. – Det er ikke mangel på ideer, men det er jo ikke alle ideene som er like gode.

Gustav Jørgensen er god på smaker, han er flink til å dissekere, sette ord på ulike smaker, og ideen om en bok som tok høyde for at både øl og vin kan være gode følgesvenner til mat, tiltalte ham.

– Jeg skal heller innrømme at jeg ikke klarte å finne øl som passet bedre til hjortecarré enn vinvalgene til Salvesen, men det var unntaket fra regelen. Det finnes både vin og øl som passer til alle retter.

Det handler om å prøve, eller kanskje det er riktigere å si at det handler om å tørre. De fleste som har skyllet ned en bit sjokoladekake med en munnfull stout, vet hvor vellykket dette er. Men å finne øl til mat, handler ikke om å finne gode øl alene.

– Vi har testet ut mange forskjellige viner og øl. Noen fungerer, andre fungerer dårlig. Jeg var for eksempel overrasket over hvor godt Hansa Borg sin Østlandets Gull sto til frityrsteikt brisling. De fleste vil sikkert la gullølet stå igjen i butikkhyllene, men det fungerer faktisk godt til enkelte matretter.

Kunnskapsrik

I boken finner man også gode tips og regler til hvordan man kan gå frem for å finne de gode matchene. Tipset til Gustav om «å matche farge på øl og mat» er enkelt, men effektivt. Det stemmer ikke alltid, men det er et bra sted å starte.

Gustav Jørgensen er hyperaktivt tilstede på bokhandlere og ølfestivaler denne høsten. Han er kunnskapsrik til tusen, så stikk innom hvis du har muligheten og slå av en prat. Denne helgen signerer han bøker under Mat- og motedager på Torget Vest i Drammen.

Jeg vil tro at denne boken passer godt under trær, for eksempel juletrær.

The post Tipser om øl og vin til mat appeared first on Ølportalen.

Betydelige mengder av butikkølet fra norske småskalabryggerier er sterkere en 4,7 volumprosent alkohol, som loven tillater. Enkelte øl har blitt målt til et alkoholvolum på mer enn 7 prosent. Av de undersøkte småskalabryggeriene hadde 18 alle sine produkter innenfor grensen på 4,7 volumprosent, mens 23 hadde mindre overskridelser (opp til 0,5 prosent). To bryggerier hadde gjennomgående så høyt alkoholinnhold at en må anta det skyldes metodefeil i beregningene. Disse ble bedt om å umiddelbart trekke tilbake sine produkter. Dette har nå blitt gjort.

Frem til i dag har de aller fleste småbryggeriene, eller håndverksbryggeriene som mange kaller dem, beregnet alkoholinnholdet i ølet de sender ut på grunnlag av sukkerinnhold før og etter gjæring. Denne metoden bør være nøyaktig nok om man måler rett og bruker de mest nøyaktige formlene, og det er en metode som har vært akseptert av kontrollerende myndigheter. Undersøkelsene til Bryggeri- og drikkevareforeningen viser imidlertid at flere av bryggeriene har store avvik fra lovens rammer. Av 138 undersøkte øl fra småskalabryggerier fant man følgende:

• For svakt øl (under 4.0 %): 5 øl
• 4,0 % – 4,7 % (lovlig): 52 øl
• 4,7 % – 5,2 % 31 øl
• 5,2 % – 6,0 %: 38 øl
• 6,0 % – 7,0 %: 4 øl
• Over 7,0 %: 8 øl

Rammene en skal holde seg innenfor tillater et avvik på 0,5 prosent i forhold til oppgitt alkoholstyrke, men samtidig betraktes «butikkgrensen» på 4,7 volumprosent alkohol som absolutt.

Det har også vært testet øl fra de store produsentene, importert øl og private labels. Foreløpige resultater viser:

• Av åtte produkter fra fire større bryggerier, var syv under 4,7 %, mens det siste ble målt til 4,87 %
• Av to private label produkter fra en dagligvarekjede, var ett under grensen, mens det andre ble målt til 5,37 %.
• Av åtte importøl fra like mange bryggerier, var ett for svakt (3,68 %), ett for sterkt (5,06 %) og de øvrige trygt innenfor rammen.

Før disse analysene ble gjort vet vi at tilsvarende tester har blitt utført av privatpersoner med tilgang til utstyr for dette. De fant da alkoholinnhold på opp til 6,3 volumprosen i øl kjøpt i dagligvareforretninger. De varslet så Bryggeri- og Drikkevareforeningensom har tatt tak i saken og gjort egne tester.

Analysene som er omtalt her ble gjort i perioden 16-21. september av Hege Ramseng og Petter Nome i Bryggeri- og Drikkevareforeningen. Prøvene ble anonymisert. Det ble testet totalt 156 øl. 138 fra 49 ulige norske småskalabryggerier, åtte fra større bryggerier, to private labels og en fra en dagligvarekjede.

Bryggeri- og Drikkevareforeningener nå i dialog med Toll- og avgiftsdirektoratet, Helsedirektoratet og dagligvarekjedene med sikte på å finne praktiske løsninger på situasjonen. Flere øl vi bli testet og de store bryggeriene har lovet å stille sine laboratorier til disposisjon for dette.

The post Store avvik i alkoholinnholdet på «butikkøl» appeared first on Ølportalen.

I en post på Facebook, annonserte Fjellbryggeriet i kveld at bryggeriet legges ut for salg. Begrunnelsen er at de ønsker mer tid med familien. Bryggeriet har krevd lange arbeidsdager og gitt lite tid med familien. De to gründerne Margit og Aasmund skriver at beslutningen om å legge bryggeriet nesten ble tatt i vår, men at den ble utsatt av de mange gode tilbakemeldingene bryggeriet har fått. Nå er det imidlertid slutt for duoen.

The post Slutt for Fjellbryggeriet appeared first on Ølportalen.

– Vis meg den menyen som ikke kan settes til øl, utbryter Hans Tryggvason og slår ut med armene. – Jeg er nysgjerrig på hvilken meny som ikke passer til øl. Hvordan ser en slik meny ut? Vi må få vite hva problemet til ølet er. Hvor er det skoen trykker?

Tryggvason irriteres av at øl behandles som om det har mindre status enn vin på matbordet. Han utfordrer nå den norske vineliten til å sette sammen en fire-retters meny som er laget spesielt med tanke på å passe til vin, og hvor øl ikke vil passe. Denne menyen vil Tryggvason sette opp som finalemeny under Bryggeribråk på Håndverkerstuene. Der møtes kremen av nordiske bryggerier i en kamp for å sette nettopp det beste ølet til mat.

– Det eneste kravet er at menyen skal kunne serveres til 70 personer fra vårt kjøkken, men det bør ikke være et problem, sier Tryggvason.

– Som å stille klokken tilbake

Bakgrunnen for utfordringen er de tilbakevendende kommentarene fra kjente kokker og mateksperter om at vin hører sammen med mat mens øl blir glemt. Blant annet har mesterkokk Eivind Hellstrøm uttalt at «det eneste man skal drikke til mat er vin.» Det som fikk glasset til å skumme over for Tryggvason, var kommentaren til Andreas Viestad i Dagens Næringsliv om at ølet ikke er den nye vinen. I kommentaren argumenterer forfatter og TV-kokk Viestad for at ølet ikke har den dybden vinen har, og at øl i tillegg er et globalt produkt uten lokale råvarer eller tradisjoner

– Uttalelsene er som hentet fra 80- eller 90-tallet, og dette kommer også midt i ølrevoslusjonen vi står oppe i. Jeg blir trist av å lese slike uttalelser, sier Tryggvason. Han er lei av at ølet behandles som en annenrangs borger i det edle middagsselskapet, og mener ølet har langt mer å by på enn det Viestad gir inntrykk av. – Viestad må ha smakt for lite øl. Øl har et bredt spekter helt fra det flamske røde ølet til den kraftige og mørke fatlagrede stouten, påpeker han

– Jeg er enig med ham i én ting, og det er at øl ikke er vin. Men det er nettopp det som gjør det spennende, sier Tryggvason. Han peker på at en moderne sommelier bør være en drikkeekspert og ikke kun en vinekspert. – Drikke er så mye mer enn vin. Det kan være sider, det kan være alkoholfritt, det kan være øl.

Tryggvason stusser også over Viestads skildring av ølet som en mannsdrikk som kvinnene skyr. – Hvor er denne Oslo-kvinnen som hater ølet? Er ikke dette en generalisering som bør pensjoneres med en skål fra en norsk berlinerweisse, spør han retorisk og påpeker at opptil 70 prosent av de som har deltatt på Bryggeribråk er kvinner.

Ikke krig mot vinen

Utfordringen til vinverdenen er ment vennskapelig. Tryggvasson understreker at han ikke er på et korstog mot vinen eller den jobben vinkelnere gjør på restauranter rundt om i landet, men at han har stor respekt for den jobben som er gjort for å heve statusen til vinen. Han mener heller ikke at folk skal slutte å kjøpe vin til fredagsmiddagen, men at øl er et alternativ som det også er lettere å eksperimentere med

– Det er ikke alle som har råd til å kjøpe en vin til flere hundre kroner for å legge til lagring. Men hvis du kjøper en imperial stout i stedet, så er det flere som har råd, forklarer Tryggvason

Håndverkerstuene er en av et voksende antall restauranter i hovedstaden som setter opp ølforslag til alle retter på menyen. Når rettene komponeres, er det imidlertid ikke hvilket øl som kan passe det først og fremst tenkes på. – Vi forsøker å bruke nordiske ingredienser til å lage en spennende meny. Vi prøver heller å komponere menyen slik at det ikke skal være mulig å sette øl til den, men så langt har vi ikke lykkes med det, sier kjøkkensjef Kim Mariasson.

Større plass til øl

Petter Nome i Bryggeri- og Drikkevareforeningen opplever at ølet stadig vinner frem og at det er færre fordommer mot øl også i restaurantbransjen. – Kokker og restauranter er mer positive og mer åpne enn noen gang, og mange er mer opptatt av øl enn vin. Når fyrtårnkjeder som Bølgen & Moi til tradisjonsrestauranter som Theatercafeen satser på øl, forteller det at øl er tatt inn i varmen som en viktig del av det kulinariske tilbudet i landet, skriver Nome i en e-post til Ølportalen.

Ølportalen har tatt kontakt med Viestad for å få hans synspunkter på utfordringen til Håndverkerstuene. Viestad skriver i en kort kommentar at han synes det er en god utfordring. Han fremhever også at øl for ofte er en ettertanke på mange menyer.

– Øl har andre kvaliteter og det finnes masse mat som passer bedre med øl enn med vin, skriver Viestad i e-posten.

The post Utfordrer vineliten appeared first on Ølportalen.

Kampen om den første finaleplassen i Bryggeribråk ble jevn da Lindheim møtte Ægir til duell på Håndverkerstuene i går. Det var til slutt Lindheim Ølkompani som trakk det lengste strået av de to. Telemarksbryggeriet sikret seieren med sitt valg av øl til desserten. Til en smuldret gulrotkake med Snøfriskis, satte Lindheim ølet Jacobs Hage, mens Ægir satset på juleølet Ylir.

De to delte forretten og hovedretten mellom seg. Lindheim fikk flest stemmer til forretten – en suppe av ristede tomater med knekkebrød og elgcarpaccio – med sin berlinerweisse Lords of Acid. Ægirs whiskeyfatlagrede Irish Whiskey Barrel Stout falt ikke i like god smak blant gjestene. Til hovedretten – reinsdyrsadel på trøffelstuet hodekål – var det imidlertid Ægir som sanket flest stemmer. De satset på et skotskinpirert øl, Lindisfarne, mens Lindheim gikk for sin imperial red Ale, Red Hopster.

Lindheim Ølkompani er med gårsdagens seier det første bryggeriet som er klar for årets finale. Den andre finalisten avgjøres om to uker, mandag 12. oktober, når Austmann møter Gotlands Bryggeri.

Les også om Håndverkerstuenes utfordring til den norske vineliten.

The post Lindheim første finalist i Bryggeribråk appeared first on Ølportalen.

Robert Johansen har kjempet en mangeårig kamp for å brygge øl på Svalbard. Mengder av telefoner er tatt og utallige brev har blitt sendt til myndighetene opp igjennom årene, for å utfordre den utdaterte loven fra 1928. Til slutt vant altså Robert frem. Fredag 25.september var det offisiell åpning av Svalbard Bryggeri, og nå satser den tidligere gruvearbeideren og piloten i alt 12 millioner kroner på bryggeridriften.

Med seg på laget har han fått Andreas Hegermann Riis. Kongsbergmannen som tidligere har brygget hos Oslo Mikrobryggeri, Haandbryggeriet og Grunerløkka Brygghus.
Selv om bryggeriet åpnet offisielt på fredag har det tydeligvis vært aktivitet i bryggeriets lokaler på Sjøområdet i en tid. På åpningsdagen ble det nemlig servert både Weissbier, Pale Ale, Stout, Pilsner og IPA.

Så nå er altså Svalbard Bryggeri verdens nordligste bryggeri. Eller?
Markedssjef Cathrine Giæver hos Mack er ikke helt enig i dette. I en kommentar i Svalbardposten sier hun at de fremdeles vil kalle seg «verdens nordligste bryggeri»
ettersom de opererer i andre kanaler enn Svalbard Bryggeri. Dessuten peker hun på at Svalbard Bryggeri må regnes som et mikrobryggeri.

Det hører med til historien at russerne har et lite bryggeri i Barentsburg, men Longyearbyen ligger tross alt nord for Barentsburg, så vi gir tittelen til Svalbard Bryggeri.

Selv om Svalbard Bryggeri har fått tillatelse til å brygge og selge øl, finnes det fremdeles lover og regler som med god grunn kan mykes opp. Alkohol (og tobakk) er riktignok ikke tillagt moms og avgifter på Svalbard, så prisene er i hvert fall svært fordelaktige.

Allikevel finnes det en lov fra 2.juni 1989 som sier at det ikke er lov å omsette øl med mer alkohol enn 7%. Det finnes ingen slike begrensninger på vin (alt over 22% regnes som «brennevin»). Og brennevin kan være inntil 60%. 

Personer som er innført i registeret for befolkningen på Svalbard, kan kjøpe følgende månedlig kvoter:

• inntil 2 flasker brennevin (eller inntil 4 flasker sterkvin)
• inntil 0,5 flaske sterkvin (alternativt 1 flaske annenhver måned)
• inntil 24 bokser eller halvflasker øl som ikke inneholder mer enn 4,75 volumprosent alkohol.
  Av årlig kvote kan likevel inntil 24 bokser eller halvflasker inneholde inntil 7 volumprosent alkohol (denne kvoten er stort sett forbeholdt desember og juleølet).
• Svakvin for rimelig forbruk.

Med en flaske forstås inntil en liter alkoholholdig drikk.

The post Svalbard Bryggeri er i gang appeared first on Ølportalen.

Vinmonopolet slår til med en braklansering torsdag 15. oktober, der hovedfokuset er «USA» og «øl». Det vil si at de slipper både vin  og øl fra statene, og lanseringene vil skje i spesialbutikkene CC-vest, Hamar, Sandefjord, Valentinlyst, Valkendorfsgaten og Aker brygge. Sandnes Sentrum vil bare ha vin, mens Sandnes Kvadrat vil ha øl.

Det er ikke et slipp med bare amerikanske øl, det er litt av hvert. 112 øl totalt, jevnt fordelt på surøl, hveteøl, tyske, engelske belgiske og amerikanske ølstiler. Bare se på listen:

Mange vil nok forsøke å få tak i Sink The Bismarck eller Westvleteren, ellers er det også mye annet som er vanskelig å få tak. Vinmonopolet vil ha et kølappsystem for de mest ettertraktede varene. Nærmere beskrivelse av det og hvor man får tak i ølene finner du på Vinmonopolets websider.

Noen av ølene får vi også testet litt på forhånd, følg med, følg med!

The post Spesialslipp 15. oktober appeared first on Ølportalen.

Svalbard Bryggeri ligger på 78 grader nord, i verdens nordligste bebodde samfunn, og er dermed også verdens nordligste bryggeri. Bryggeriet har etablert seg i en lagerhall ved cruisehavna. I tillegg til bryggerifasiliteter fra Ricci Engineering i Italia har de bygget visningsrom i bryggeriets andre etasje. Disse har store panoramavinduer inn mot selve bryggeriet, slik at bryggeribesøkende er i nær kontakt med selve ølbryggingen.

Hvem står bak bryggeriet?

Eiere av Svalbard Bryggeri er Robert og Anne Grete Johansen. Robert og Anne Grete bor til daglig i Tromsø, men Robert har langt fartstid på Svalbard og kom hit allerede i 1982 som gruvearbeider. Etter 12 år i gruvene, utdannet han seg til trafikkflyger og er nå ansatt som basesjef og pilot i Lufttransport. Tanken om eget bryggeri ble til for mange år siden og etter ca. 6 års tålmodighet, fikk Robert endelig gjennomslag for lovendring 1. juli 2014, og den gamle loven fra 1928, som ikke tillot alkoholproduksjon på Svalbard, var nå historie.

For et vellykket resultat er en god bryggerimester viktig og vi har vært så heldige å få Andreas Hegermann Riis med på laget. Andreas har lang erfaring fra ulike bryggerier og er til tross for sin unge alder, allerede en meget anerkjent ølbrygger.

Når er oppstart?

Bryggeriet er i drift og første øl er nå i produksjon og de første ølene er allerede tilgjengelige.

Hvilket marked satser dere på?

I oppstartsfasen er Svalbard viktigst. Samtlige serveringssteder og Svalbardbutikken vil stå for salg av øl. I tillegg til lokalbefolkningen, vil turister og tilreisende, som er en stadig større gruppe gjennom hele året, få nyte godt lokalt øl. I neste fase vil Tromsø og Nord Norge stå for tur. I oppstartsfasen velger vi å gå litt forsiktig ut med lovnader, men målet på sikt er å «Go global», et steg av gangen.

Hva er målet? Nasjonalt eller bare lokalt og hvordan er distribusjonen tenkt?

Vi har tro på både nasjonal og internasjonal distribusjon, ettersom vi kommer til å ha sterk fokus på Svalbard som solid merkevare med unike egenskaper. I tillegg bygger vi hele bryggeriets historie på vennskap og vennskapets betydning for all eksistens på Svalbard gjennom tidene. Det vil gjenspeile seg i all kommunikasjon fra bryggeriet.

Vi har pr. dato ikke tatt stilling til hvilken distribusjonskanal som vil bli benyttet for de ulike salgsaktørene, men det er nærliggende å tenke at det blir flere distributører å forholde seg til, alt etter marked. Imidlertid tar vi høyde for tett og godt samarbeid med Mack og er i dialog om dette.

Hva tenker dere om at det starter opp ett nytt bryggeri nesten hver måned?

Vi synes det er positivt med en økende øl-interesse, også i Norge, men mener det er viktig å levere god kvalitet og et spennende produkt med lokal forankring og en god historie. De bryggeriene som lykkes med dette vil overleve i en tøffere konkurranse. Er slikt fokus fraværende, er det lett å gå overende. Bryggeriet må ha identitet og en tydelig forretningside, i et mylder av nye bryggerietableringer. For egen del har vi arbeidet lenge med identiteten til Svalbard bryggeri og har tro på egen forretningside som bidrag til å utvikle et lokalt produkt de fastboende kan være stolte av og ønsker å identifisere seg med, samtidig som det kan være et godt bidrag som reiselivsopplevelse i en voksende helårsturisme.

Har endringene i kronekursen påvirket oppstartsarbeidet?

Kronekursen har ikke påvirket oppstartsarbeidet, men det har helt klart fordyret oppstarten med 15 prosent økning av utgifter i oppstartsfasen. Den største årsaken er selvfølgelig at mye av utstyret og bryggeingrediensene er kjøpt inn fra utlandet.

Har dere en klart definert profil?

Profilen fremkommer på websiden og på vår FB side. Vår tydelige profil er Svalbard med alt sitt unike og vennskap som bærende element i kommunikasjonen.

Hva blir det første ølet fra dere?

De første ølene for salg blir; Spitsbergen Pils, Spitsbergen Pale Ale og Spitsbergen Hvete.

Hva skal dere gjøre for å skille dere ut fra mengden?

Vi skiller oss allerede ut gjennom å benytte Svalbard i vår markedsføring. Vi vil også ha tydelig fokus på reiselivsopplevelsen gjennom visninger, øl-smaking og kursing, i tillegg til å være tydelig i vår profil i all kommunikasjon. Vennskapet gjenspeiler seg også på våre ølbokser med både bilder og tekst fra Svalbard, i tillegg til at vi har valgt enkel og ren design.

Vil vi finne dere på noen av de mange ølfestivalene rundt i landet med det første?

Den offisielle åpningen var 25. september, på Oktoberfesten i Longyearbyen. Videre ølfestivaler har vi pr. dato ikke tatt stilling til.

Tar der mot publikum på noe vis på bryggeriet?

Visninger vil være en viktig del av vårt produkt og bookinger gjøres gjennom Spitsbergen Travel og Svalbard Reiselivsråd (digitalt bookingsystem). Vi vil utarbeide ulike besøkstilbud, tilpasset marked og segment. Det kan være korte besøk, som en del av en større sightseeing, egne besøk med øl-smaking og historie eller lengre besøk med øl/mat, kurs og mere dybde.

Hvor stor er antatt produksjonsmengde det første hele år?

For 2015 er målet 60.000 l øl.

Hvor store batcher produserer dere?

40 hektoliter.

Ølportalen gratulerer med oppstarten og ønsker lykke til videre.

The post Nytt Bryggeri: Svalbard Bryggeri appeared first on Ølportalen.

Gårsdagens semifinale mellom Austmann og Gotlands Bryggeri ble svært jevn og spennende. For første gang i Bryggeribråks historie ble kampen avgjort ved teknisk knockout. Med andre ord var det det totale antallet stemmer som ble avgjørende. Austmann sikret seieren både til forretten og desserten, men austmennene tapte likevel med to fattige stemmer. Dermed var det Johan Spendrup og Gotlands Bryggeri som kunne slippe jubelen løs for den siste finaleplassen i årets utgave av Bryggeribråk. I finalen venter Lindheim Ølkompani, som for to uker siden nedkjempet Ægir i den første semifinalen.

– Vi har kjempet mot så mange fantastiske bryggeri. Etter jeg har blitt mer kjent med ølene til Austmann, er jeg sikker på at dette er et bryggeri som vil ha en stor fremgang, også når det gjelder øl og mat i kombinasjon, sa en strålende fornøyd Spendrup til Ølportalen etter seieren. Spendrup har ikke god kjennskap til Lindheim, men ser frem til å møte dem i finalen og bli bedre kjent med bryggeriet. Han gleder også frem til et godt norsk-svensk nabooppgjør. – Bryggeribråk er en nordisk konkurranse, og det er gøy å se at det er Norge og Sverige som er sterkest i Norden, sier han med et smil.

Tilbake til fremtiden

80-tallet var tilbake for full på Håndverkerstuene mandag kveld. Menyen var inspirert av tiårets kulinariske nyvinninger og populære ingredienser, og bød på utfordringer for bryggeriene. Både Austmann og Gotlands Bryggeri hadde en vanskelig start på kampen. De satset begge på belgisk hveteøl – Utpå fra Austmann og Mo Wit Bier fra Gotlands Bryggeri – til en forrett bestående av veltet rekecocktail. Hovedretten bød på stor variasjon med både gris og hjort på fatet, servert med bernaise, pepperkrem, poteter og rotgrønnsaker. Bryggeriene gikk igjen i samme retning, med en amber ale – Gyldenløve – fra Austmann og en amrikansk Pale Ale – Bushweld Bulldog – fra Gotlands Bryggeri. Rundt om på bordene var kommentarene fra flere av gjestene var at det var en jevn kamp om hovedretten.

– Hovedretten var jevn. Jeg likte vårt øl best til grisen, mens Austmanns øl fungerte godt til hjorten. Begge ølene passet, men de passet på hver sin måte og til ulike sider av retten, kommenterte Spendrup.

Til desserten, som bestod av en mazarinkake med plomme, gikk bryggeriene i forskjellig retning. Gotlands Bryggeri satset på en barley wine – Valkyrians Välkomst – mens Austmann gikk for en fuktig pale ale med aprikos, enkelt og greit kalt Aprikos. Selv om Gotlands Bryggeri på papiret stilte med en sterkere kanditat til desserten, så traff fruktigheten i Austmanns valg av øl mye bedre til en dessert som for seg selv var ganske tung.

Finalen mellom Gotlands Bryggeri og Lindheim Ølkompani går av stabelen mandag 26. oktober. Billettene er nå lagt ut for salg, og Hans Trygvasson i Håndverkerstuene forteller til Ølportalen at det allerede er stor interesse for finalen.

The post Austmann hårfint ut av Bryggeribråk appeared first on Ølportalen.

Målet med årets slipp er å vise bredden i hva som finnes av øl, og er ikke bare for de som har øl som religion. Surt, mørkt, sterkt og dyrt er ofte stikkordet innenfor spesialøl, men knallbra øl som St. Bernardus Wit (som er Hoegaarden slik den egentlig skulle være), ulike typer øl som kellerbier, oktoberfest og pale ales er å finne. Det er en bra dose veldig interessante surøl med på slippet, selv om en del av dem er av typisk amerikansk stil der man føler emaljen flasser av tennene når det drikkes.

Årets spesialslipp bærer preg av høy kvalitet. Distributørene har nå endelig fått opp øynene for øl, og fokuserer faktisk på det. Vinmonopolet samarbeider med Systembolaget og blir da samlet ganske store innkjøpere slik at de får tak i mye artig. Særlig når enkelte grossister «fyller opp pallen» med varer som går til bestillingsutvalget. Det er også interessant at Westvleteren er det ølet som de har fått tak i flest flasker av.

I fjorårets slipp var kvaliteten på ølene som ble sluppet litt varierende. Det var veldig mye godt, men også en del som var mest for tickerne – rockestjerneøl som blir mest spesielle og «interessante» – og ikke akkurat noe man vil drikke flere flasker av.

I år er det vi har fått smake oss gjennom på pressesmakingen jevnt over vært veldig bra, og brukte de nye ølglassene som Vinmonopolet kommer til å lansere.  Disse er uten stett, og med bra klokke. Dette er resultatet av ølfolkene på Vinmonopolet har testet en rekke forskjellige glass, der selv Teku-glass falt igjennom.

All ros til innkjøperne hos Vinmonopolet for jobben de har gjort. Det kan godt hende at det blir flere slike storlanseringer i året framover, det hadde vært noe.

Skal jeg plukke ut noen favoritter til innkjøp må det bli følgende

Forslag til innkjøpsliste

I tillegg var det jo en del annet morsomt med på pressesmakingen, alle notatene kan leses her. Men, dette er jo bare halvparten av ølene som blir sluppet, du må nok smake på resten selv!

The post Hva bør du kjøpe på torsdag? appeared first on Ølportalen.

Dersom du er en av de heldige som har fått billett til What’s Brewing bør du og ta deg tid til å studere foredragsprogrammet. Her er det mye ølkyndige folk som skal snakke om det de brenner for. Vi gjengir hele programmet på engelsk, for å hindre misforståelser og fordi dette er en internasjonal festival.

• Friday 16:00: Gustav Jørgensen presents his new book “Øl Vin Mat”

Gustav have been in the Norwegian beer scene since the beginning and is most known for his book “Skummende lidenskap: Fem stabeiser og deres øl” featuring Stavangers very own Mike Murphy. Now he’s back with another book, written with Geir Salvesen author of 15 books on wine. This time the subject is beer, wine & food. For two years Gustav had a weekly column in Norway’s biggest newspaper VG, he’s also active with live music and beer tastings?! This presentation will be in Norwegian.

• Friday 17:00: MASTER CLASS – Blending lambic with Raf Soef of Bokkereyden

You know all those lambics you only dream of tasting? Raf tried them.

Raf is somewhat of an up and coming rock star in the beer scene back in Belgium where he’s from. He’s in the process of starting his own brewery; his first beer might be a lambic blended with the first ever barrel aged Fantome beer. Want to join this master class please e-mail haffy@whatsbrewing.no to reserve a seat, but be quick for this will sell out fast. For this master class only we’re taking a fee of 5 bongs, lot’s of tasters is included.

• Friday 18:00: Meet the brewer – Chad Yakobson of Crooked Stave

Chad is somewhat of a wild yeast and brettanomyces geek. He used to have a blog called “the brettanomyces project” and you can find many interview online where he shares his knowledge, I can especially recommend the “Cellarmanship” interview. This is your chance to meet him, listened and ask questions.

• Friday 19:00: Lars Marius Garshol on Norwegian Farmhouse traditions

Lars has travelled far and wide in Norway collecting brewing history from traditional Norwegian farms that he documents in his blog Larsblog. One such is the famous “Kveik” yeast that White Labs have made commercially available as “Norwegian Farmhouse Ale”. He’s also published a book on Lithuanian beer where they’ve found a completely unique yeast strain. We’re very grateful for Lars work on documenting history that soon would be lost without him. This lecture will be in Norwegian.

• Friday 20:00: Chris White from White Labs on yeast

Yeast makes the beer, without it you only have sugar water. White labs are the leading manufacturer of yeast in the world. Proper fermentation is what separates great beer from crap and where most home brewers mess up. Come and learn from the expert! This is the same presentation as the one on Saturday.

• Saturday 16:00: Knut Albert Solem presents his new book “Norsk bryggeri- og ølguide”

Knut is attempting to document all active Norwegian breweries in his new book, no small task during this microbrewery boom currently going on. We’re guessing no one has visited as many Norwegian breweries as him. Knut is focusing on challenges and opportunities during this process and the innovation caused by this. Soon we’ll have Norwegian malt and hops and be able to make real Norwegian beer. This presentation will be in Norwegian.

• Saturday 17:00: MASTER CLASS – Gert Christiaens owner and brew master of Oud Beersel

Gert is the owner of Oud Beersel who found out back in 2002 his favorite brewery was closing down. He immediately contacted the old brew master and restarting the brewery. Gert will speak for us on the process of making Lambic beers. Want to join this master class please e-mail haffy@whatsbrewing.no to reserve a seat, but be quick for this will sell out fast.

• Saturday 18:00: Meet the brewer – Alan Sheppard

Alan Sheppard was the master brewer of Barcelona based Edge Brewing who got awarded the price of “Worlds Best New Brewery” by ratebeer for 2014. Both Alan and Scott (the owner) are Americans doing what Americans do best, spreading tasty craft beer around the world. What makes Edge stand out from every other microbrewery? Maybe he will share their secret with you!

• Saturday 19:00: Simply Hops with Philip Lowry

Our last addition to the program is none less than one of Europe’s best hop providers.

• Saturday 20:00: Chris White from White Labs on yeast

Yeast makes the beer, without it you only have sugar water. White labs are the leading manufacturer of yeast in the world. Proper fermentation is what separates great beer from crap and where most home brewers mess up. Come and learn from the expert! This is the same presentation as the one on Friday.

• Saturday 21:00: Homebrew completion award ceremony

If you were of the 60 participants who entered the homebrew competition be sure to be here! We got the most awesome prizes ever given to the winners of our two classes. Our main sponsor for the competition Bryggselv is giving away a brand new fully automatic “Grainfather” brewkit valued around 8.000 NOK to the winner of both our categories: Stout/Porter & Farmhouse ale. There will also be 2^nd and 3^rd prizes but let’s be honest, it’s all about the winners! We urge the participants to show up early to make sure they get in, as we have limited space available.

The post Program for What’s Brewing appeared first on Ølportalen.

Øl har blitt uglesett og øldrikkere hundset av det offisielle Norge gjennom mange tiår. Hvem balanserer dette? Stort sett bare Bryggeri- og drikkevareforeningen, interesseorganisasjonen for bryggeriene. Finnes det en interesseorganisasjon for øldrikkere? Ja, Norøl, men den er temmelig usynlig.

Lite synlig? Har Norøl ikke website, medlemsblad, representerer Norge i EBCU og slikt? Jo, men en slik organisasjons synlighet og effektivitet avhenger ikke primært av om interesserte forbrukere kan finne dem, men av hvor lette de er å ignorere for resten av bransjen.

Er kanskje Bryggeriforeningen tilstrekkelig som fanebærer for norske øldrikkere? Mon tro det. I dag overlapper nok interessene bra, især etter at småbryggeriene meldte seg inn i Bryggeriforeningen. Men for få tiår tilbake var til dels aktiv konflikt. Om temaet for eksempel er importøl eller emballasje, er det ikke sikkert at Bryggeriforeningen er helt enige med øldrikkerne i dag.

Vi øldrikkere trenger en organisasjon som effektivt målbærer våre interesser. Dersom dette overlapper med Bryggeriforeningens fokus, så er det desto nyttigere at vi alle sier det i kor. I motsatt fall er det essensielt at også vi har en interesseorganisasjon.

Norøl ble opprettet i 1993, og kom til å videreføre mye av fokuset til Pilsens Venner, som igjen var en reetablering av den kortvarige men meget slagkraftige Folkeaksjonen for Pilsen som ble startet høsten 1979. Sistnevnte var en bred folkelig aksjon for å bevare pilsen på 4,7% ABV og ikke minst bevare salg av sterkølet i butikk. Anene til Norøl strekker seg derfor bakover i en folkelig og politisk vinklet protestbevegelse.

Dette gjenspeiles da også i Norøls vedtekter, der «§1 Formål» sier:

Norske Ølvenners Landsforbund er en landsomfattende, ideell forbrukersammenslutning til fremme og utvikling av ølkultur og ivaretakelse av norske øl- og bryggeritradisjoner. Norske Ølvenners Landsforbund skal

1. overvåke, granske og søke å påvirke sentrale og lokale myndigheters tiltak vedrørende konsum, salg og produksjon av øl, slik at disse er til beste for allmennheten og forbrukerne.
2. overvåke, granske og søke å påvirke produsenter, importører og omsetningsledd av øl slik at en faglig høy standard opprettholdes.
3. motvirke monopol- og kartelltendenser innen bransjen, herunder fremme og støtte nyetablerte og mindre bryggerier, samt fremme og støtte bryggerivirksomhet som bidrar til større mangfold og valgmuligheter i tilbudet av tradisjonsrike ølslag.
4. drive aktivt informasjonsarbeid om øl og tilliggende emner overfor allmennhet, myndigheter, bransje og egne medlemmer.
5. på generell basis arbeide for å høyne ølets status i allmennhetens bevissthet.

Det er et utvetydig oppdrag som vaktbikkje. Men når jeg surfer rundt på sidene deres, er det vanskelig å se hvordan de forsøker å påvirke ølpolitikk og ølbransje. På websidene står alle de riktige tingene om målsetninger, men det står lite om handlingsplaner eller hva de har fått til. Det står for så vidt ikke noe galt eller urovekkende der, men det viktig drukner i en kakofoni av øl-trivia.

Jeg savner en forbrukerorganisasjon med skarpe tenner, med iøynefallende pondus, med tydelig fokus og med kjapp responstid. Vi trenger en organisasjon som kan kaste seg rundt og ta tak i de politiske sakene rundt øl – mens sakene fremdeles er varme, og som kan gi dem et spinn som representerer vinklingen til øldrikkere, gjerne satt litt på spissen. Vi trenger en motvekt til den evige hakkingen på rettigheter og praksis, som vi som ølkonsumenter er blitt så vant til fra myndigheter og avholdsbevegelse.

Det er greit nok å skrive pubguider, organisere ølfestivaler, samle øl-og-matoppskrifter og linke til ølnyheter, men det finnes så mange andre som ordner sånt. Ølets problem i dag er ikke primært at statusen er lav eller at øl er ukjent. Problemet er at «ingen» fronter øldrikkernes sak på nasjonalt nivå.

Ikke bare trenger Staten og Bryggeriforeningen en motpart, men også puber og butikker trenger noen som kan holde dem i ørene, som kan stille krav til kvalitet i behandling av ølet og tappeanleggene, som kan kreve at vi får «full measure», og som kan skrike opp når noen aktører forsøker å monopolisere tilgjengelighet på bekostning av de andre.

Norøl gaper tilsynelatende over for mye. De burde gi slipp på det som andre kan gjøre minst like godt. De trenger å refokusere på kjerneaktiviteten: å være en nasjonal paraplyorganisasjon for øldrikkernes og ølklubbenes interesser. Jeg forstår at det er en organisasjon basert på frivillig arbeid, og jeg vet av egen erfaring hvordan tidsklemma gir et gap mellom ambisjoner og virkelighet, men desto viktigere er det å prioritere strategisk blant aktivitetene.

Norøl burde samle og kanalisere all den øl-politiske entusiasme som gjærer i norske ølklubber. I dag lister de fem ølklubber. Fem? Det kunne ha vært fem hundre. Inntil videre kan Norøl fortsatt trygt ignoreres av de instansene som den skulle være vaktbikkje overfor.

The post Hvor ble Norøl av? appeared first on Ølportalen.