Noen av de sikreste tegnene på at sommeren endelig har ankommet i et land med så variabelt sommervær som vi har i vår del av verden er at vi flokker oss sammen for å drikke øl utendørs, at valget gjerne faller på noe lysere og friskere enn ellers i året, og at de fleste aviser og magasiner har en kåring av sin utvalgte favoritt av sommerølene. Tradisjon tro ønsker Ølportalen å gjøre sin sommerøltest litt annerledes enn de fleste sommerøltestene. Vi har derfor i år valgt å kun teste øl i polstyrke, siden de fleste avisenes sommerøltester konsentrerer seg om butikkstyrke, eller klasse D om du vil være litt mer formell.

Med den enorme utviklingen i ølindustrien de siste årene, både når det gjelder bredde av sortiment og bryggerier, sesongbetonte brygg og ikke minst mer kresne kunder, er det ikke lenger like vanlig som før at man brygger en lettdrikkelig utgave av et eksisterende øl, slenger på «Sommer» foran navnet på ølet, og legger et maritimt bilde på etiketten for å forsyne befolkningen med øl i sommermånedene. Sesongbetonte brygg har blitt vanligere til alle årstider, og hva som er et «sommerøl» er ikke nødvendigvis like lett å gjette av navn og etikett som før i tiden. Vi har derfor latt det være opp til bryggeriene hva de definerer som sommerlig øl og ville melde på til sommerøltesten i år.

Kriteriene for påmelding var:

• Brygget skal være av polstyrke (over 4,7%) med landsdekkende tilgjengelighet.
• Kun norskproduserte øl kan delta.
• Maksimalt to forskjellige innleverte brygg fra hvert bryggeri.
• Ølet skal av bryggeriet defineres som sesongbetont og være ment å passe til årstiden.

Innenfor disse rammene har bryggeriene stått fritt til å melde på de ølene de ønsket.

Om sommerøltesten:

Ølportalens smakspanel, bestående av et knippe selverklærte ølhunder, reiste ut av byen til en hemmelig adresse i skogen for å gjennomføre testen. De slapp å ha bind for øynene da de ble kjørt ut. De deltagende ølene var fraktet ut til testlokasjonen i forkant slik at flaskene fikk kjølt seg ned og stått i ro en stund for å minimere bunnfall i glassene etter transport og postgang. Bortsett fra arrangøren kjente panelet lite til hvilke bryggerier og øl som deltok. Testen foregikk på dagtid dagen etter ankomst for at alle skulle være uthvilte etter en solid kombinert frokost og lunsj.

Om smakingen:

Smakingen ble gjennomført som en blindtest slik at eventuelle bryggerispesifikke fordommer eller preferanser ikke skulle påvirke sluttresultatet. Store mengder vann og kjeks ble fortært underveis for å nøytralisere smaksløkene, og brorparten av hver slurk ble spyttet ut igjen for at ingen skulle bli i litt for godt humør når det nærmet seg de siste ølene og senke kriteriene for karaktersetting.
Til hver øl er det gitt karakter for utseende, aroma, smak og sommerfølelse. Utseendet på ølen gjør lite utslag på totalscoren, men er med for å kunne differensiere mellom et vakkert og et uappetittlig øl som ellers scorer helt likt. Ølets aroma er vektet høyere enn utseendet, mens det er de to karakterene for smak og sommerfølelse som har høyest betydning for totalresultatet.

I denne testen har vi ikke fått dekket alt sommerlig øl i vårt langstrakte land, men konklusjonen vår etter å ha smakt oss gjennom de deltagende ølene er klar: Sommeren 2017 vil være en herlig årstid for ølinteresserte! Her mangler det ikke på kvalitet og kreativitet fra de norske bryggeriene!
Jevnt over er det høy kvalitet på ølet, og i mange tilfeller er det små marginer som skiller. Likevel er det seks brygg som hevder seg og som vi ønsker å presentere i rangert rekkefølge fra 1 til 6. De resterende ølene presenteres alfabetisk under topplisten fordi det stort sett er veldig jevnt, og det er nok uansett ingen som printer ut en 14.plass og henger den opp til pynt i bryggerilokalene.

Så la oss komme til saken, tenker du nå, hvem vant og hvordan var de forskjellige ølene? Jepp, listen og beskrivelsene kommer nå! Beskrivelsene av hver øl er sammensatt av panelets notater underveis, samt diskusjon om hver øl under testingen.

#1: Ægir Kveite

Witbier – 5,5%
Best i Test! Vinneren av årets beste sommerøl er ingen ringere enn Ægir Bryggeri med sin Kveite Witbier!
Kveite er tåkete, gyllen, med et pent tynt skumlag. Den har en frisk sitrusfruktig aroma med nykvernet koriander, blomster og et hint av marsipan. Koriander går igjen i smaken som ellers består av appelsinskall, pastinakk, selleri og blomstereng. En crisp og tørr avslutning med en morsom krydder- og fruktettersmak. Av testpanelets fem deltakere hadde hele tre stykker gitt denne høyest totalkarakter da poengene var talt opp. Hos de to resterende deltakerne endte den på henholdsvis delt andre plass og femte plass. Vi synes derfor det er tydelig at vi her har en verdig vinner. Denne ølen gir en veldig god sommerfølelse, og det eneste vi savnet under testen av Kveite var en brygge ved sjøen å sitte på mens vi nøt den. Det tar vi på egen kappe at vi ikke hadde! Vi gratulerer Ægir med å ha brygget sommerens beste øl!

#2: Bådin Rensåsen Remix 07 – Mango & Pasjonsfrukt

Pale Ale – 6,9%
Det var jevnt i toppen, og rett bak vinneren endte Bådin med sin Rensåsen Remix 07 – Mango & Pasjonsfrukt.
Ølet har en mørk ravfarge, lett tåkete, med en lysebrun skumtopp. Aromaen har en sjelden balanse mellom sødme og fruktighet og består av jordbær, mango, pasjonsfrukt og lynghonning og er rett og slett fantastisk. Ingen av de andre ølene var i nærheten av den sammenlagte poengsummen denne scoret på aroma. Smaken består av tropisk frukt, jordbær, moreller og stikkelsbær, samt rabarbra som gir en veldig fin syrlighet mot humlebitterheten. Gratulerer til Bådin med andreplassen!

#3: Balder Harald Hårfagre-Øl

Fruktøl – 5,7%
Med Harald Hårfagre-øllet sitt kapret Balder Brygg tredje plass! Ølet har en innbydende rødbrun farge dekket av et lett skumlag. Aromaen består i høy grad av bringebær med et svakt floralt preg og hint av lime. Bringebærene er godt tilstedeværende i smaken også, akkompagnert av plomme, klementin og blomstrete humle. Bærsmaken balanseres av en svak marsipanaktig sødme.
Dette er en veldig trivelig sommerøl, og var den soleklare favoritten til en av personene i testpanelet på tre av fire områder. Gartulerer Balder Brygg!

#4: Bådin Træna Hawaii

Pale Ale – 5,6%
For fjerdeplassen i sommerøltesten beveger vi oss tilbake til Bodø og Bådin, med deres pale ale Træna Hawaii.
Den er ganske uklar i glasset, bronse/ravfarget, med en lav skumtopp. Alle i panelet fikk en del sedimenter i glasset.
Den innbydende aromaen er litt av en fruktkurv! Her finner vi nektarin, fersken, markjordbær og mango i store og friske mengder.
Smaken har en forfriskende humleprofil, og kan by på aprikos, appelsinblomst, fersken og mandarin. En lett bitterhet gir fruktsødmen god balanse. Dette er en veldig hyggelig øl å nyte i sommervarmen!
Smaksmessig scoret denne ølen like høyt som vinneren, men sommerfølelsen greide den ikke like bra, og sedimentene trakk nok ned utseendet litt. Uansett, med Træna Hawaii har Bådin med sine to deltagende øl sikret to plasser i Topp 4 – Det står det respekt av!

#5: Lervig SuperSonic

Imperial IPA – 8,5%
Lervig Aktiebryggeri stilte med testens eneeste dobbel ipa, nærmere bestemt deres SuperSonic, som basert på panelets karakterer er testens definitivt peneste øl. Den er dyp varm oransje, moteriktig tåkete, med en lett skumtopp. Aromaen er kraftig humlet med friske granskudd, nyskrelt appelsin og gress. Smaken har også et tungt humlepreg og består av tropiske frukter, granskudd, og søtpotet, balansert med en juiceaktig sødme. Dette er en skikkelig humlebombe! Vi gratulerer Lervig Aktiebryggeri med en velfortjent femteplass!

#6: E. C. Dahls Eksperimentserie Kyoto

Fruktøl – 9%
Sjetteplassen går til et øl som skilte seg veldig ut fra resten, både i smak og ved å være testens sterkeste øl. E. C. Dahls Kyoto har en pen og uklar gulfarge litt i retningen av leskedrikken Solo, med et tynt skumlag på toppen. Ananas dominerer både i aroma og smaksbildet. I aromaen er ananasen supplert med aprikos, pasjonsfrukt, stikkelsbær og en anelse lime. Smaken inneholder foruten ananas en del aprikos, mango, svisker og ørlite grapefrukt. Smaken er delikat og sursøt. Assosiasjonene går i retning av både sommerdrink med paraply og cider. Til tross for styrken vi alle kjente var der var vi samstemt i at dette kan vi gjerne drikke mer av i sommervarmen!

De resterende ølene som deltok i testen presenteres her i alfabetisk rekkefølge:

Aja Miessemannu

Helles Bock – 6,5%
Fra Aja Bryggeri kommer testens eneste Helles Bock, som mange kanskje vil mene er et spenstig valg av sommerøl.
Utseendet er klart og gyllent, det minner litt om eplejuice, med et lavt skumlag som forsvinner fort. Aromaen er dominert av epler, med et bakstaktig preg som bringer tankene til eplekake. Smaken er røde epler, litt treverk, lett alkoholpreg,
Det ble nevnt at det var nesten synd vi var så heldige med været, for dette ølet virket ikke som en klassisk sommerøl, men derimot en perfekt kompanjong på kvelden etter en overskyet dag når man må trekke inn fordi det egentlig er litt for kjølig å sitte ute. Og vi har jo som regel en solid dose slike dager i løpet av en norsk sommer også.

Aja Passionate Mango

Fruktøl – 5,5%
Utseendet til Passionate Mango fra Aja var man både enige og uenige om. At utseendet dreier tankene i retning av noe som normalt kommer ut av en juicekartong er det bred enighet om, men hvilken kartong var det forskjellige meninger om. Appelsinjuice, Tropisk nektar, Mangojuice, Ananasjuice og fruktpuré er stikkordene. Men at det ser ut som juice, og ikke minst at det ser forlokkende ut er uten tvil, og dette gjenspeiles i ølet også. Aromaen er veldig tropisk med et høyt preg av mango og pasjonsfrukt, ispedd litt fersken og lime. Smaken starter forsiktig med vanilje før den går over i en frisk syrlighet med pasjonsfrukt, mango og ananas, med et lite innslag av barnåler. Dette er en frisk og syrlig øl som gjør seg fint i varmen!

Austmann Cucumber Cooler

Saison – 5,5%
Austmann Cucumber Cooler er okerfarget med en tynn skumtopp. Aromaen skiller seg ut i testen ved å bestå av dekkbark, harpiks, basilikum og nyslått kløver. Smaken har et kraftig basilikuminnslag med karve, umoden pære og syrlige bær. Panelet hadde ganske delte meninger om Cucumber Coolers særegenhet, fra å mene det ikke var særlig til sommerøl, til å mene at dekkbarkpreget var en herlig og orginal sommerlig faktor.

Austmann Picnic Pale Ale

Pale Ale – 5,5%
Austmann Bryggeri sin Picnic Pale Ale er kobberbrun, litt grumsete, med et tynt hvitt skumlag. Aromaen er lett fruktig og blomstrete med innslag av klippet gress, grapefruktskall, og noe våt ull. Smaken er maltdominert med litt kvae og vått gress. Bak maltdominansen finnes det noen tropiske smaker og et innslag av våt hund. Ingen i panelet synes ølen er vond, men maltdominansen trekker ned sommerfaktoren vi er ute etter.

Balder Weissbier

Hveteøl – 5,5%
Testens eneste tyskinspirerte hveteøl ble levert av Balder Brygg med deres Weissbier. Den er lysegul, stråfarget, med et fint og varig skum. Ser veldig frisk og appetittlig ut. Aromaen er lett floral med hint av stall, gress, sitron og rød Hubba Bubba. Smaken er fruktig av sitrus og nyslått åker med en plommeaktig sødme og varig floral bitterhet. Både utseende og smak nærmest roper «Det er sommer, kom og drikk meg!»

E. C. Dahls Pepra Saison

Saison – 6,5%
Pepra Saison fra E. C. Dahls er pen i glasset, middels strågul med et innbydende hvitt skumhode.
Aromaen er tropisk av ananas, pasjonsfrukt og melon, med et lett pepperpreg, samt urter og pære. Smaken er frisk og fruktig, lett krydret, med belgiske gjærestere, pære og appelsin, ispedd lavendel, stikkelsbær og melon. Bred enighet om at denne smaker godt i sola!

Haandbryggeriet Båtripa

India Pale Ale – 5,7%
Haandbryggeriets Båtripa er uklar og okerfarget med en lett skumtopp. Aromaen er fruktig med et bakteppe av honning og et lett syrlig preg. Smaken har en frisk og floral humleprofil ispedd lime og gress. En litt salt og jordaktig avslutning med tropiske toner. En god ipa vi gjerne drikker igjen, men som heller ikke skiller seg ut nevneverdig.

Kinn Sommarøl

Pale Ale – 5,5%
Årets bidrag fra Florøbryggeriet Kinn ser pen ut i glasset, med sin høye skumtopp over en uklar middels ravfarget kropp. Aromaen er overraskende svak, lett parfymert med innslag av høy og lime. Smaken virker også noe tynn for et polstyrkeøl, med toner av nyper, gress og et snev av nykål. I avslutningen ligger det en gøyal rabarbra- og eplesmak som settes pris på rundt bordet. Ølen er en god tørsteslukker, men totalt sett brakte Kinn Sommarøl tankene mer i retning av en svakere sommerøl i Klasse D, og hadde derfor ikke helt det som skulle til for å hevde seg i toppen i år.

Lervig Brewers Reserve Passion Tang

Surøl – 7%
Fra Stavanger og Lervig Aktiebryggeri fikk vi også tilsendt Brewers Reserve Passion Tang til testen. Den har en lett rødlig lys kobberfarge med et lavt hvitt skum. Aromaen består av søt pasjonsfrukt, er lett krydret og har en funky undertone. Litt mango og dadler greier også å finne veien inn i nesa. I smaken levnes det ingen tvil om at dette er en surøl, den har en frisk og tørr syrlighet med fersken, pasjonsfrukt, røde bær og litt rå malt. Fruktigheten og syrligheten sitter lenge igjen i ettersmaken. Vi har hørt rykter om at det fortsatt finnes folk der ute som ikke er særlig begeistret for sure fruktøl. Kanskje dette kan være ølen som får dem til å se lyset?

Little Brother NIPA

India Pale Ale – 6,5%
Little Brother sin NIPA er ganske så vakker, uklar gul med en stor og hvit skumtopp. Aromaen er litt svak og består av tropiske frukter, gress og rotfrukt. Det lukter godt, men ganske svakt, så vi skulle gjerne hatt mer av aromaen. Smaken har et lett maltpreg og mango, selleri og gress, med et svakt bittert grapefruktpreg. Litt grønnsakaktig humlegrøt. Frisk og lett syrlig avslutning. Denne scoret høyt på utseende, men manglet litt på smaken for en pallplassering i år.

Schouskjelleren The Hindu-German Conspiracy

India Pale Lager – 6,6%
The Hindu-German Conspiracy har et ganske klart, middels strågult utseende med en høy skumtopp. Aromaen er dominert av gress med en solid dose honning, og innslag av regnvåt jord og appelsinskall. Smaken er ganske besk med litt karamell. Vi finner noen florale nyanser også, men synes dessverre beskheten blir litt for dominerende og overdøver de fine smakene som kunne vært til stede. En fellesnevner blant testerne var mistanke om at flasken var gammel eller at det var brukt gammel humle.

Schouskjelleren Tigerstaden Saison

Saison – 6,6%
Tigerstaden Saison fra Shouskjelleren har en semiklar, gyllen bronsefarge, og en stor og pen, fast skumtopp. Denne fikk høy score for utseendet sitt. Aromaen er fruktig, litt krydret, med plommer, jordbær og et raust stikkelsbærpreg. Smaken er krydret av svart pepper og nellik, umodne bær og roseblader. En humlet avslutning gir en herlig tørrhet som bidrar til å gjøre dette til et godt øl å nyte i sola.

Stjørdalsbryggeriet Agurken Special Edition

Saison – 5,5%
Agurken Special Edition fra Stjørdalsbryggeriet er lys, lett tåkete strågul, med en hvit skumtopp som legger seg raskt. Den har en spenstig aroma som strekker seg fra rabarbra, skogsbekk og lyng til stikkelsbær, overparfymert eldre dame, stall og jord. Smaken er lime-syrlig med nyslått gress, agurksalat, stikkelsbær, bark og et hint av honning. Dette var et øl som var ganske annerledes for alle og ga splittede meninger. Der en person har gitt dette ølet lavest score av alle på smak er det det samme ølet en annen person har gitt høyest score på smak.

Trollbryggeriet Slogen Blond

Golden Ale – 6%
Slogen Blond fra Trollbryggeriet har en lys kobberfarge med fint og lett skum. Den har en lukt av skog, gress, marsipan og toast, pluss et svakt limepreg. Smaken har en lett maltsødme, vått nyklippet gress, med en mild floral ettersmak. Tankene svinger innom pils hos flere i panelet, og vi snakker om at hadde vi fått servert denne som pils på en bryggekafe uten ølmeny hadde vi aldeles ikke blitt skuffet. Men målt opp mot noen av de andre ølene så langt i testen fremstår den ikke som veldig spektakulær.

Trollbryggeriet Slogen India Pale Ale

India Pale Ale – 6,5%
Denne IPAen fra Trollbryggeriet er kobberfarget med en liten hvit skumtopp, og var den ølen som scoret høyest på utseende hos en av deltakerne. Aromaen er søtlig av honning og karamell. Smaken har noe floral humle som blir litt overskygget av karamellsmaken samt en litt pappaktig karakter, og det var lite som ropte sommer i glasset. Etter blindtestingen da vi matchet øl mot notater så vi at flaskene vi hadde fått fra Trollbryggeriet var brygget i 2016. I en tid hvor man er vant til at India Pale Ale sjeldent er eldre enn maksimalt et par måneder ved konsum antar vi at alderen på ølet har bidratt negativt under scoringen. Vi skulle gjerne smakt et ferskere eksemplar av dette ølet for en mer rettferdig sammenligning.

Som skrevet innledningsvis, etter å ha smakt oss gjennom disse ølene er det ingen tvil om at det brygges mye godt øl av mange dyktige bryggere i Norge, framtiden ser lys ut med skum på! Vi vil gjerne få takke alle bryggeriene som har vært med i testen for å ha bidratt med godt øl og greid å levere øl på kort varsel for å gjøre denne testen mulig.

De fleste ølinteresserte har fått med seg at Gulating Ølutsalg er godt etablert og har butikker i spredt rundt i kongeriket. I dag åpner de ny butikk i Sirkus Shopping ved Strindheim i Trondheim.
Bak butikken står blant annet Tommy Holen Helland, som til daglig driver butikken i Byhaven. Utvalget i den nye butikken blir som i de andre, men foreløbig uten growlerfiller.

Tommy er godt fornøyd med å komme i gang med den nye butikken og sier:

«Med åpningen på Sirkus Shopping vil publikum i området rundt Strindheim og Leangen få et nytt og spennende tilbud bestående av minst 500 ølsorter. Dette er et kjøpesterkt og strategisk viktig område for oss. Gulating i Byhaven er i god utvikling og vi tror det er behov for flere Gulating utsalg i Trondheim området. Med åpningen på Sirkus er vi i ferd med å bre om oss i Trondheim.»

Gulating Sirkus er åpen:
09-20 man-fre
09-18 på lørdag

En av de største utfordringene med ferskvaren øl er transport og lagring. Bryggeriene kan lage så godt øl de vil, men om det fraktes og lagres i varmen går dette kraftig utover holdbarheten. Vi tenker da på tiden før det kommer så langt som til de alt for lyse butikkhyllene. Dette i kombinasjon med mengder de selv begynte å slite med å håndtere har gjort at Lervig Aktebryggeri har inngått en distribusjonsavtale med TINE.

Melk og øl har det til felles at det trives best nedkjølt og når TINE har en bilpark og et fordelingsnett som dekker hele landet burde det være en god kombinasjon å ta øl med på lasset.

– Med TINEs over 650 kjølebiler og kjøl på hele lager- og logistikkjeden er dette et fantastisk oppsett, når man som vi produserer ufiltrert og upasteurisert øl, sier Anders Kleinstrup som er administrerende direktør for LERVIG.

– De fleste av kundene som LERVIG har i porteføljen er allerede i vårt system og vi kan derfor utnytte vår kapasitet optimalt til alles glede. Dette er et samarbeid begge parter vil dra nytte av, men til slutt kommer det kvaliteten av ølet og forbrukeren til gode, sier Dag Bjarne Hustvedt som er distribusjonssjef ved TINE Meieriet Sola.

Avtalen trådte i kraft 1. juni og Ølportalen har allerede lagt merket at Lervigs produkter er mer til stede i butikkene i Bergen. Vi antar det samme er tilfellet rundt omkring i landet.

Du har sikkert fått det med deg. Disse bryggeriene som før de har fått kokt sin første vørter forteller oss at de skal innta verden. Norsk øl skal eksporteres både i øst og vest. Andre jobber mer i stillhet og bruker energien på å finne rette partnere og tilpasse produktene for salg i utlandet. Det første avhenger både av kjemien mellom firmaene og om de rette aktørene i de forskjellige markedene har ledig plass i sin portefølje. Det andre er på sett og vis lettere å får til. En kan først og fremst glemme flasker om en vil eksportere nevneverdig. Det er boks som gjelder. Deretter må en ha et design som er salgbart i kobbelet av konkurrenter. At ølet må ha tilstrekkelig god kvalitet er så grunnleggende at det burde være unødvendig å nevne.

Flere norske bryggerier begynner å få resultater å vise til i utlandet. Det jeg har lagt mest merke til i det siste er det som skjer i England. Beer 52, som selger månedsabonnement på ølpakker med forskjellige temaer, hadde nylig Norge som tema. Abonnentene fikk da tilsendt en pakke med øl fra Amundsen, Lervig og Ægir. Denne ble og tilbudt gratis til alle som hadde kjøpt billett til London Craft Beer Festival. Da selvsagt mot at en bandt seg til slike pakker en viss tid fremover. The Independent sin nettutgave hadde nylig en anbefaling av de beste skandinaviske ølene som er tilgjengelige i Storbritannia. Her er Lervig, Nøgne Ø og Ægir med.

Lervig, som antagelig har vært den mest aktive på det britiske markedet, er også hjertelig til stede i en del nettbutikker. Beermerchants har f.eks. listet 15 av deres produkter (+ T-skjorter og glass). Her finner du også 8 produkter fra Lindheim Ølkompani.

Generelt sett er de nevnte bryggeriene listet på en del nettbutikker, men ikke alltid på plass på lager. Det mest tilgjengelige bryggeriet er utvilsomt Lervig, som også har brukt mest tid og ressurser på å det britiske markedet.

Dette var kun en liten smakebit og jeg kan garantere at jeg langt fra har fått med meg alt. Du kan helt klart risiker å snuble over annet øl fra Norge både i London og resten av Storbritannia. Det som imidlertid bør tas med her er at Amundsen, Lervig og Ægir er tilstede på London Craft Beer Festival denne helgen og at du også kan finne Lervig på Beavertown Extravaganza første helgen i september.

Hugsar du muraren? Denne høge elegante 0,7 liter flaska, som visstnok skal ha vore elska av murarar etter ein lang støvete dag. Den gamle muraren har forlate oss for godt og det same har den klumpete grøne etterfylgjaren som arva namnet, men no har Kinn blese nytt liv i namnet.

I Vinmonopolet sitt bestillingsutval finn du no Kinn Murar. Dette er eit lyst lagerøl, med alkoholinnhald på 5,5%. Bryggjeriet beskriv ølet på fyljande vis:
Murar er eit lyst og leskande lagerøl med ein lang, behageleg ettersmak av edel humle. Vi gjærar ølet ved ekstra låg temperatur slik alle lagerøl vart gjæra før i tida. Skjenk slik at det skummar godt i glaset; då får du fram meir av dei gode smakane. Nytast ved 6-8 grader C og gjerne i lag med fisk og skaldyr.

Dyrsku’n i Seljord har røter tilbake til 1866 og dei ferraste er nok i tvil om at det har vore konsumert ein del øl i på dette arrangementet opp gjennom åra. I år har dei imidlertid teke det heile eit steg vidare og freista med eige øltelt, noko dei ser som ei naturlig utvikling frå i fjor, då øl og NM i graut delte telt.

Temaet i årets øltet er norske ingrediensar i handverksøl. Det vert 4 spanande foredrag om temaet. Desse er opne og gratis for alle. Blant anna kjem Hege Ramseng frå Bryggeri- og drikkevareforeningen for å snakke om den norske ølbølga og Mette Thomsen frå Norsk Institutt for Bioøkonomi skal snakke om deira forskningsprosjekt; Norsk malt, humle og urter – Smaken av norsk øl. I tillegg vert det foredrag om kveik, gardsøl og foredrag av Fletre Humlehage.

I tillegg stiller Fjellbryggeriet, Valdres Gardsbryggeri, Ego Brygghus og Nøgne Ø til den nybygde øl-baren. Dei vil ha med seg 2-4 forskjellige typar øl. Det vil med andre ord bli noko for einkvar smak. Valdres Gardsbryggeri har også brygga eit spesialøl, med kveik og tørrhumling.

Detaljar om arrangementa finn du i vår ølkalendar.

Det som Kjetil Johnsen startet i Parkteateret for ti år siden har utviklet seg til en en av landets mest kjente og anerkjente ølfestivaler, og har nå funnet sitt permanente hjem på Grünerløkka. Mens de den gang var tre bryggerier (Nøgne Ø, Haandbryggeriet og Ægir) kan en nå skilte med 20 spennende bryggerier fra inn- og utland.

Nytt av året er at en kan snike seg forbi sjetongkøen ved å betale med Vipps. Her er det satt opp egen bryggierimeny, og om dette fungerer ser vi ikke bort fra at vi får se det på flere ølfestivaler fremover.

Deltagende bryggerier er:

7 Fjell
Ægir
Amundsen Bryggeri
Austmann
Bådin
Ballast Point
Borg Brugghús
Cervezas Althaia Artisana
Eik & Tid
Haandbryggeriet
Hawkshead
Kinn Bryggeri
Lervig
Lindheim Ølkompani
Monkeybrew
Nøgne Ø
Qvart Ølkompani
Toccalmato
Voss Bryggeri
Wild Beer

Før tidlig 2000 tallet smakte stort sett alle øl i Norge likt, det var pils, bayer og en mørk sterk øl til jul. En ølhund var en som «heide» på sitt lokale bryggeri for uten særlig kvalitetsmessige variasjoner handlet det egentlig bare om lokal forankring. Et bryggeris venneforening var som en menighet som priset sitt og lagde merkelige regler, som at dersom øl fra xx bryggeri var tilgjengelig innen for en viss radius så kunne man bli ekskludert for å ikke kjøpe dette. Bryggeriene ble egentlig aldri utfordret på kvalitet og innovasjon. Det bryggeriet som ble assosiert med de mest folketette områdene var sikret godt salg til sin menighet.
Vi levde i en kjedelig og forutsigbar ølverden.

Så ble denne snevre, selvvalgte monopolsituasjonen utfordret med nye, yngre bryggerier som våget å utfordre det etablerte med andre smaker, og bryte ned grensene for hva som var anerkjent som det beste ølet frem til da. Produktene fantes, men det var fortsatt vanskelig å trenge gjennom dette harde skallet av innavlet lokalpatriotisme. Man var rett og slett ikke vant til tanken på å måtte forholde seg til noe nytt eller annerledes. Ølhundene kikket seg skeptisk rundt og fant sin støtte hos sine egne. Her kunne man snakke om medaljer fra før krigens dager, lokale arbeidsplasser og bruke hersketeknikker som omtale annerledes øl som saft, ekstremt, kunstig, vondt, dyrt etc. som folk bare drakk for å være interessante. Jeg husker en av de første norske ølfestivalene Nøgne Ø ble invitert med på i 2004. Det var vel bare to, tre bryggerier der og «smaksprøvene» ble servert i halvlitere. En gjeng fra det andre bryggeriets venneforening mobiliserte en mur foran Nøgne Ø sin stand, der de verbalt og til dels fysisk forsøkte å hindre folk å trenge gjennom.

Heldigvis klarte vi sakte og sikkert å så en liten spire om at det kan være gøy å utvide horisonten sin litt, være villig til å prøve noe annet med åpent sinn. Øl behøver ikke bare være en ting som en størst mulig gruppe kan akseptere, det kan være noe som noen liker og andre ikke liker, uten at det er noe galt med ølet. Det er lov å ha varierende smak, det er lov å prøve noe du aldri har hørt om og ikke minst er det morsomt å reise rundt omkring for å smake andre ting som bare finnes lokalt. Det er denne holdningen som gir grobunn for at bryggerier kan etablere seg der ingen trodde noen kunne bo. Dersom det de lager har god kvalitet er det mulig å overleve fordi kundegrunnlaget ikke begrenser seg til bygda med 1000 innbyggere, men det hjelper ikke å lage fantastisk øl dersom ingen gidder å prøve det.

Ølverden ble stor, variert og ikke minst inkluderende da folk ikke lenger satt på sin lille tue og heiet på sitt lokale brygg og begrenset sin lille snevre verden til å bare handle om dette. Vi var ikke lenger dette sære folket som pakket med oss knekkebrød og brunost når vi dro til syden. Det var ikke lenger toppen av lykke å sitte på Viking bar, Gran Canaria og drikke norsk øl sammen med andre nordmenn og vite at VG fra i går finnes i kiosken. Resultatet er at vi på et par tiår økte fra en håndfull norske bryggerier til flere hundre. Varierende kvalitet selvfølgelig, men uansett har vi mye spennende å utforske.

La oss håpe vi aldri noensinne snur om og vender tilbake til det snevre og forutsigbare der alt handler om å heie på sitt lokale på bekostning av resten. Selvfølgelig ser ølverden helt annerledes ut nå, med et mye større utvalg fra et hvert bryggeri. Ditt aller kjæreste bryggeri skal allikevel tåle å utfordres og sammenlignes med resten av verden med utgangspunkt i en nøytral gane og ikke blind lokalpatriotisme. Det er vår jobb som forbrukere å drive vårt favoritt bryggeri videre med å utfordre og våge å gi beskjed når kvaliteten måtte henge etter. Dette skjer ikke om vi oppfører oss som i år 2000 og bare kikker på hverandre i overbevisning om at det lokale er best uansett, slik at det ikke er noe behov for å utforske, eller i det hele tatt å vurdere forsøke noe som helst annet. Dette ville vært en trist tilværelse som verken bryggerier, forbrukere eller mangfoldet er tjent med på sikt. Vi synes alle det er morsomt når det lokale bryggeriet lykkes og kjenner gjerne en eller to som jobber og styrer med ustoppelig pågangsmot. De fortjener sikkert den suksess de kan oppnå, men det burde samtidig være rom for å også støtte opp rundt andre som jobber like hardt og entusiastisk med minst like gode produkter. Derfor er det viktig at vi også støtter opp om det som er lokalt andre steder, både i inn og utland, eller i det miste er villig til å gi det en sjanse innen malen blir at vi drar frem de medbrakte flaskene uansett hvor vi er.
Det blir bare så alt for trist.

En festival kun for surøl og cider, spør du kanskje?
Amund Polden Arnesen, landets første ølsommellier, smiler og svarer «Vi synes det er så sinnsykt godt, at det får alt for lite oppmerksomhet, det er for lite tilgjengelig og derfor er alt for uoppdaget».

Amund Polden Arnesen og Bjørn Færøvik startet sitt eget surøl-bryggeri med akkurat dette i tankene.
«Disse øltypene kan ofte by på de mest komplekse- og merkeligste smakene ølets mangfold har å by på. Vi er rett og slett inne samme territoriet som tradisjonelt speket mat, kulturlagrede oster og fermenterte grønnsaker. Dette er gjærsoppenes og bakterienes arena, og bryggeren og drikkeren er med på deres vilkår» fortsetter Polden.

Når samtalen dreier over mot sider, er det ikke det søte, boblevannet de mer ungdommelige slurper i seg man tenker på. Polden forklarer: «Med ekte sider mener vi det motsatte av rusbrussiderene som spesielt Sverige er kjent for. I Frankrike og England har de sterke tradisjoner for spontangjærede sidere. Disse kan ligne litt på surøl i smak! Sidere som gjæres med blandingskultur, spontangjæres og gjerne lagres på fat blir komplekse og spennende drikker som fortjener å oppdages av smaksinterreserte».

Smakinger, kurs og foredrag

Festivalen er langt ifra kun for de som allerede kjenner til surøl og ekte sider. Arrangørene vil at flest mulig kan lære seg å sette pris på de gyldne dråpene som blir presentert, så det er mulig å være med på smakinger og kurs på Himkok, uten å faktisk ha festivalpass.
Det skaper en bevisstgjøring over hva man kan forvente seg når man smaker surøl og ekte sider, en dypere forståelse for drikkevarene, som kan inspirere videre. «Vi vil at alle som har et snev av interesse for mat og drikke skal eksponeres for disse unike drikkevarene» avslutter Polden

Festivalen er en unik mulighet til å prøve seg igjennom et unikt utvalg drikkevarer som sjelden samles i et slikt mangfold under samme tak. Bli med å utforsk denne verdenen av spennende og fascinerende smaker med bryggeriene og gjester under festivalen!

Siden det ble utsolgt i 2016 blir det i år 3 sessions:

Session 1 koster 425,-
Session 1 gir adgang til festivalen fredag 08.09 fra 16.00 ? 21.00 og inkluderer 6 drikkebonger.

Session 2 koster 375,-
Session 2 gir adgang til festivalen lørdag 09.09 fra 13:00 ? 17:00 og inkluderer 5 drikkebonger.

Session 3 koster 375,-
Session 3 gir adgang til festivalen lørdag 09.09 fra 17:30 ? 21:30 og inkluderer 5 drikkebonger.

Flere bonger kan kjøpes for 25,- pr. stk på festivalen.
Du vil få et festivalbånd som sikrer at du kan komme og gå som du vil i løpet din session.

Bekreftede bryggerier og siderier:

Nøgne Ø (NO)
Haandbryggeriet (NO)
Lindheim Ølkompani (NO)
Rocket Brewing Company (DK)
To Øl / BRUS (DK)
Bretty Fingers (SE)
Monkey Brew (NO)
Oud Beersel (BE)
Oedipus Brewing (NL)
Nevel Artisan Ales (NL)
Eik & Tid (NO)
Solhøi Cider (NO)

Macondo (NO) norsk ølimportør med en imponerende surølsportefølje.
Mostue (NO) norsk importør med et imponerende utvalg av sider og surøl.

Billetter kjøpes her til både sessions og foredrag/kurs

Kurs og foredrag:

Fredag 8. September 17:00-18:00
Jan Beeka – Brett will eat everything
Foredrag av grunnleggeren av legendariske Carnivale Brettanomyces om alternativ gjæring. Foregår på engelsk med smaksprøver.

Fredag 8. September 19:30-21:00
Øl møter cocktials med BRUS og HIMOK
Linda fra BRUS og cocktailgjengen fra HIMKOK utforsker øl som cocktailingrediens

Lørdag 9. September 14:00-15:00 
Solhøi Cider – Degorgering og andre sidertips
Smaking og siderkurs med Martin Bech-Ravn, eier av Solhøi Cider

Lørdag 9. September 16:00-17:00 
Nøgne Ø tradisjon og innovasjon
Ølsmaking med Nøgne Øs kreative leder Edvard Hortemo

Lørdag 9. September 18:30-19:30 
Høsting og bruk av vill gjær
med brygger og eier av Bretty Fingers bryggeri, Aiden Jönsson

Lørdag 9. September 20:30-21:30 
Oud Berseel Lambic & spontangjæring
Ølsmaking med Lambicblender Gert Christiaens

Drikkeliste (foreløbig):

BRUS

Sur Germs Are Coming Eating Our Pomegranate & Redcurrant
Sur Sorachi Ace
LemonGrass Gose
Surbær
Velvets Are Blue

Nøgne Ø

Norsk Høst
Malmen
XXX
RAW
Oud Bruin
Bad Apple
Mad Apple

Monkey brew

Trilobite Orange
Trilobite White Peach 
Glyptodon 
Megalodon

Cascade Brewing Company

Kriek 2015
Kriek 2016
Apricot
Sang Noir
Blueberry
Cranberry 
Elderberry
Noyaux Raspberry Apricot
The Vine

The Bruery

Humulus Terreux

Logsdon

Seizon Bretta og Straffe Dreiling

Isastegi

Cidra Natural

Bordatto

Basa Jaun
Basandere

Bretty Fingers

Thesis
The Colonel
Tribe of Goat

Oedipus

Swingers 
Vogelen
Polyamorie 
Mannenliefde w/ Brett 
Carnivale Lambic 2016

Nevel Artisan Ales

Teerling 
Erve 
Tenger 
Dool

Haandbryggeriet

TindBic 2016
Haand Framboos 2016
Funky Black
Flemish Brown Cherry
HaandBic 521

Eik & Tid

Hagen 
Myr
Råere Blank
CilantRÅ
Klone X

Oud Beersel

Oud Beersel sourblend 
Oud Beersel framboise 
Oud Beersel Oude Geuze 
Oud Beersel Oude Kriek 
Bzart kriekenlambiek 

De Leite

Cuvée Jeun’homme Golden Blonde Oak Aged 
Cuvée Mam’Zelle Blonde Dorée Oak Aged 
Cuvée Soeur’Ise Triple Kriek Oak Aged 

De Troch

Oude Gueuze 2014 
Chapeau Cuvee Oude Gueuze

Hof Ten Dormaal

Kriek
Zure van Tildonk

Verhaeghe

Duchesse de Bourgogne 
Vichte Echt Kriekenbier

De Brabandere

Petrus Oud Bruin 
Petrus Aged Pale

Bøgedal brygghus

Bøgedal Sour#1 
Bøgedal Sour#2

Maley

Cidre de Mont Blanc Classicum Methode Traditionnelle 
Cidre de Mont Blanc Methode Traditionnelle 
Cidre Jorasses Classicum Methode Traditionnelle 
Cristallier Amaro de Cidre

Domaine Dupont

Cidre Bouché 
Cidre Triple 
Dupont Cidre de Givre Ice Cider

Eric Bordelet

Sidre Brut Tendre

Jaanihanso

Dry Hopped Craft Cider 
BRUT Meth.Traditionnelle Cider

Dersom en følger aldri så lite med på det som skjer på den norske ølscenen skal det godt gjøres å ikke ha fått med seg Cervisiams eksistens. Nomadebryggeriet som utfordrer kjente ølstiler i både den ene og den andre rettningen.

Oculus er på ca. 80 kvm, har 70 sitteplasser og i tillegg en kjeller i omtrent samme størrelse og en liten uteservering. Stedet har 20 kraner og en håndpumpe og vi blir bedt om å understreke at de har kaldlagring av alt øl, inkludert det som til en hver tid er tilgjengelig på tap. To av kranene er satt av til rotasjon på surøl, en er reservert til taptail (cocktail på fat). 70-80 forskjellige øl og sidervarianter vil i tillegg være tilgjengelig på flaske.

I tillegg til øl fører de også rundt 40 forskjellige typer med bourbon og single malt whisky, og 15-20 forskjellige viner servert i glass eller som flaske. Noe de håper vil knytte øl og vin litt mer sammen.

Selve stedet er inspirert av designprofilen til Cervisiam, og alt arbeidet er gjort for hånd av Cervisiam med familie og venner med unntak av møblementet som er utformet av Østre Snekkeri. En hel vegg er kledd i gamle VHS-kasetter fra 80 og 90-tallet, tapetet er inspirert av Kubrick sin klassiker «The Shining», neonskilt er på plass og møblementet er rustikk utformet i solid eik, skinn, fliser og betong.

Oculus vil satser på å ha en del arrangement og du kan allerede finne en del av disse i vår arrangementskalender.

Det nærmer seg kåringen av Årets Ølhund og Bryggeri og Drikkevareforeningen tar med glede mot innspill fra alle ølninteresserte i landet. Dette har tidligere vært en kåring blant personer ”som på uegennyttig grunnlag har gjort norsk øl store tjenester”, men man har nå også åpnet for dem som jobber i bransjen. Noe som burde gi mulighet for mange gode kandidater.

Har du forslag til en verdig ølhund kan du sende det til petter.nome [a] bryggeriforeningen.no

Selve prisen deles ut på juleøllanseringen på Ballroom i Oslo, 2. november.

Vi ølinteresserte kjente først og fremst Jonatan som en av de mest sentrale personene bak Bergen Ølfestival, men også som en av de to som startet Ekangersmuget, Bergens minste bryggeri, uten andre vyer enn å brygge godt lokalt øl. Det ikke alle vet er at Jonatan var like aktiv på mange arenaer. Han var alltid på plass i kulissene når Nattjazzen gikk av stabelen. Han stod i vinden da Bergen Kystlag ble torpedert av kommunen, og han krummet ryggen og var med å bygge opp et nytt tilholdssted for Kystlaget. En av hans nærmeste kommenterte en gang at Jonatan ikke var en ølnerd, men en organisasjonsnerd. Dette bekreftet han langt på vei ved å vitse om at han ikke deltok på folkefester han ikke hadde vært med på å stelle i stand. De som observerte ham i festivalsammenheng så en mann som stortrivdes når han kunne la andre kose seg og når han kunne sette andre i et godt lys.

Vi kommer til å huske Jonatan som den som holdt roen når det blåste som hardest på Bergen Ølfestival, som den som smilte og hadde et godt ord uansett hvor trett han var, men han var så mye mer både for oss og andre.

Jonatan var Bergen Ølfestival. Jonatan var Nattjazz. Jonatan var Bergen Kystlag. Jonatan var brygger. Jonatan var den som svarte ja. Jonatan var den stødige. Jonatan var definisjonen på medmenneske. Jonatan var nybakt far. Jonatan var den som alltid hadde godt humør. Jonatan var den som hadde tid. Jonatan var den som gav andre rom til å blomstre. Jonatan var et vandrende bevis på at godhet finnes fristilt fra religion. Jonatan var den som så noe godt i alle og som alle så mye godt i. Jonatan var, men er ikke mer.

Han vandret så stille, men har satt sine spor.
La oss hedre Jonatan med å være litt mer som Jonatan.

Det er få ting som er så forlokkende for mennesker med forkjærlighet for gode smaker, som alt det deilige høsten fører med seg av råvarer. Bær, grønnsaker, sopp, vilt og mer til. I tillegg til dette går man også i drikkeveien fra det lette, lyse og forfriskende, til mer komplekse og gjerne mørkere øl. Ølportalen gir deg noen tips til hvilke øl du bør nyte denne høsten, sammen med den deilige maten som denne årstiden byr på.

Øl til fårikål

Fårikålens dag var 28. september i år, der man har fokus på en av de virkelig høstklassikerne i Norge. Denne banalt enkle matretten ble i 1972 kåret til Norges nasjonale matrett, og er en favoritt rundt om i hele landet. Men den er ikke en veldig kompleks matrett, og trenger derfor øl som frisker litt opp uten å overdøve maten. Klassikeren er en norsk pils, med god friskhet og en del bitterhet i avslutning. Et litt mer spennende alternativ er den belgiske blonden, som byr på samme friskheten og bitterheten som en pils, men i tillegg en mer leskende fruktighet og fylde. Om man ønsker noe litt mørkere så kan en bayer være et godt alternativ, både i glasset og i gryta under tilberedningen.

Øl til vilt

Vilt er en vilt stor kategori når det kommer til smaksintensitet, som varier stort. Man deler det dog opp i to hovedkategorier som vi anbefaler drikke til: storvilt og småvilt. Storvilt er dyr som hjort, reinsdyr, elg og rådyr, og varierer i intensitet. Når man snakker om elg er det et magert kjøtt med moderat viltsmak, og er en råvare som må behandles med kunnskap. Til dette passer mange forskjellige tilbehør avhengig av matrett, men mørkere ølstiler som ikke har brent karakter fungerer godt til de fleste elgretter. Vi snakker her om litt søtere ølstiler som den erkenorske bayeren, eller en belgisk brown ale om man har tyngre tilbehør til elgen. Om har de mer smaksintense storviltene som hjort og reinsdyr, trenger man mer smaksintense øl også. Også her kan de belgiske brown alene fungere veldig godt til, de fruktige tonene i ølet bringer frem enda mer viltsmakt i kjøttet. Ellers kan en mer søtlig porter eller stout fungere godt, om spesielt fremhever smaken om tilberedningsmåten er steking, grilling eller i gryter. I kategorien småvilt finner man både flyvende dyr som rype og tiur, men også hare. Også her finner man en stor variasjon i smak, men småvilt er mer smaksrik enn storvilt. Også her vil de mørkere ølstilene passe godt til, gjerne de med litt mer restsødme. Ryper og tiur passer godt med de litt tyngre stouter av engelsk stil, eller doppelbock som begge er meget fruktige. Går man for hare er det en klassisk kombinasjon med mørk belgisk klosterøl, noe man ofte får servert om man tar turen til Belgia.

Øl til sopp

Sopp er nok en av artikkelforfatterens favorittråvarer, denne litt rare matvaren som varierer i alt fra vanvittig smaksrik til vanvittig giftig. Men de fleste ville sopper man kan høste her til lands er smaksrike, og det er oftest tilberedningsmetoden som avgjør hvilken øl man bør ha til. Om man tilbereder soppen med en del fett slik som fløte eller smør, vil en mørkere belgier gå godt med. Den litt søtere belgiske dobbel har en god fylde og sødme i avslutning som komplimenterer fettet godt, samt aromaer og smaker fra gjæren som komplimenterer de jordlige tonene fra soppen. Er det veldig smaksrik tilberedning kan til og med en porter eller stout passe til, så lenge de ikke har for mye bitterhet. Om det er en mer naturlig bruk uten mange andre ingredienser kan en bockøl passe godt i glasset, der sødmen og maltkompleksiteten går hånd i hånd med soppens lette søthet. Ønsker man noe litt lysere kan saison være et overraskende godt valg til, som stilmessig har klare kryddertoner og høy friskhet til.

Lisens for foto: CC BY-NC-ND 2.0

Dersom en følger den norske bryggerirevolusjonen i tradisjonelle medier kan en fort få inntrykk av at det er gull og grønne skoger så langt øyet rekker. Vi som følger bransjen litt tettere vet imidlertid at dette er en sannhet med solide modifikasjoner. Selvsagt finnes solskinnshistoriene, men når de fortelles er gjerne slitet og dugnadstimene som ligger bak utelatt eller oppsummert i en litt uklar setning, og ikke minst er det lenger mellom solskinnshistoriene enn vi ønsker det skal være.

For å få et litt bedre overblikk satte jeg meg ned og gikk gjennom regnskapstallene til landets 60 største bryggerier. Et antall som kan virke litt snodig, men når det stemmer ganske godt med med grensen for 20 000 liter fant jeg det passende å sette strek der. To av bryggeriene som er store nok til å være med her er knyttet til gårder og derfor drevet som enkeltpersonforetak. Noe som er krav for gårdsdrift og samtidig gjør at regnskapene ikke er offentlige, slik de er for AS. Dette er Lindheim Ølkompani og Klostergården Håndbryggeri.

Tallene for de øvrige 58 er rett og slett brutale. 20 (34,5%) hadde overskudd, mens 38 (65,5%) gikk med underskudd. Dette er imidlertid inkludert de 6 største: Ringnes, Hansa, Aass, Mack, Grans og EC Dahls. Fem av disse går med overskudd, mens EC Dahls, med under et halvt år med salg etter oppussingen, har røde tall for 2016. Ser vi da på de resterende, som Bryggeriforeningen kaller Små og Mellomstore Bryggerier, finner vi at 15 (28,8%) gikk med overskudd, mens 37 (71,2%) hadde røde tall på bunnlinjen.

Dersom vi går og spør hvert enkelt bryggeri med underskudd vil nok de fleste bedyre at de nå har investert for fremtiden og kommer til å tjene penger de neste årene. Spørsmålet blir så om de virkelig er nok penger til dette i bransjen. For å få en liten pekepinn på dette summerte jeg ganske enkelt resultatet før skatt for disse små og mellomstore bryggeriene. Det gav et «bransjeresultat» for de 54 «nest største» på – 36 699 000,-. Noe som vil si at de taper i snitt nesten 700 000 i året. Nå hører det selvsagt med til historien at mange av disse har investert solid i 2016 og at dette viser igjen på resultatet, men en må og ta med at en del av dem også driver annen virksomhet. Først og fremst innen uteliv, men også innen import og annet. Slik sett er ikke selve summen så viktig, men den gir uansett en pekepinne på at det å brygge øl neppe er «den nye oljen».

Bak disse tallene ligger også store forskjeller i driftsmodeller. Vi har alt fra bryggerier som drives av idealister som brenner for å bygge opp noe, tar ut minimalt i lønn og har venner inne på dugnad, til topptunge organisasjoner som betaler sine ansatte godt over snittet i bransjen og insisterer på at de skal bli store og erobre verden. Noen kommer til å falle og jeg er ikke i tvil om hvem som kommer til å falle hardest.

Jeg ønsker selvsagt ikke å skremme bort alle potensielle investorer i bryggeribransjen og det finnes utvilsomt bryggerier det er verdt å investere i. Dette er imdlertid ikke noe en bør gjøre uten å ha fått en skikkelig gjennomgang av planer og budsjett, og stille seg selv og de som vil ha pengene dine noen spørsmål. Kjenner de egentlig bransjen? Har de klart for seg hvem kundegruppen er? Hvordan vil de vokse? Hvem er hovedkonkurrentene? Hvordan skal salgsapparatet bygges opp? Flere av disse spørsmålene har både enkle og rette svar. De enkle bør skremme deg bort, mens de rette ofte er litt mer innfløkte og bør øke din kunnskap om bryggeriet. Det som uansett er sikkert er at den enkleste måten å støtte norske bryggerier på er å kjøpe godt norsk øl fremfor importerte middelmådigheter.

Tall fra Proff.no
Lisens for bilde: CC BY-SA 2.0

Med et øl-Norge i fortsatt vekst, både i antall aktører og i volum, er det vanskeligere enn noen gang å spå hva som blir den fremtidige trenden innen håndverksøl. En av de mest sikre trendene er dog ikke til å ta feil av, nemlig det at det kommer mer og mer håndverksøl på boks. Som et resultat av dette har Norges første mobile tapperi etablert seg i Sandefjord, der Heidrun Tapperi har hovedsete og et klart fokus på tapping av øl på boks.

Konseptet med mobile tappeanlegg er ikke noe nytt, der man i Europa kjenner dette spesielt godt fra vinverden. I USA hadde mange år mobile tappeanlegg, og spesielt fra 2010 tallet fikk man en oppsving i antall mobile bokstappeanlegg. Det er også her gründer Eirik Solvåg har fått mye av inspirasjonen sin.

«Etter noen år med brygging startet tankene om å starte et eget bryggeri sammen med mine brødre, og etter en jobbreise i Sverige så jeg reklame i et ølblad om et mobilt tapperi i statene. Gjennom research blant annet i Irland og New Zealand konkluderte jeg med at dette var noe som det var et marked for i Norge også, og rett før nyttår kom tappelinjen og første tapping av øl hos Fjordolk Mikrobryggeri i Sandefjord.»
sier Solvåg til Ølportalen.

Et av de første håndverksøl på boks var Lervig sin Lucky Jack, og de fleste ølkjennere så på dette som et veldig naturlig steg i ølutviklingen her til lands. Med lavere oksygeninntak, ingen UV-skading fra lys og generelt mer miljøvennlig i forhold til resirkulering og frakt i forhold til glassflaske, og man ser bryggerier som Amundsen Bryggeri, Nøgne Ø og Austmann Bryggeri ta flere og flere produkter over på boks. Men med boksing av øl kommer også større utgifter, både i form av boksmaskiner og ikke minst bok. Utgifter på tapping av bokser medfører større kostnader enn tapping på flasker, både i forhold til utstyr og til selve tappemediumet. Disse utgiftene har Heidrun planer om å hjelpe til med å holde nede, og gi muligheter til enda flere og mindre bryggerier til å møte bokstrenden.

«Vi har som mål om å tappe 1 000 000 bokser i 2018, og føler allerede at interessen er stor og kundebasen økende. Vi planlegger et tappeanlegg nummer to til neste år med høyere kapasitet enn dagens anlegg, og vi har ambisjoner om å etablere flere tappeanlegg rundt om i landet de neste årene. Vi ønsker at kundene våre skal oppleve at de får en verdiskapende tjeneste, og hjelpe med å gi større mulighet til investering i nye produkter og produksjonsutstyr.»

Flere av produktene er allerede å finne rundt om i Norge, gjennom kunder som St Hallvards, Qvart Ølkompani og Ego Brygghus. Sistnevnte tapper mer og mer av sine produkter på boks, og ser for seg å samarbeide med Heidrun til å produsere alle sine produkter på boks i fremtiden.

«Gjennom å lage en rammeavtale med Heidrun får vi en fordel i markedet, spesielt på den økonomiske siden. Vi sparer investeringen på utstyr og lager som ville vært med på å presse økonomien vår mye, og vi sparer arbeidskraft ved et tett samarbeid med Heidrun. Og selvfølgelig får vi muligheten til å lage et øl som kommer ut til kunden i så god kvalitet som overhode mulig.»
sier brygger Halvor Lindrupsen fra Ego Brygghus.

I rekka av nye ølfestivalar har det dukka opp ein som tørr litt meir og som fanga mi interesse. Stranda Porter & Stout Festival. Ein festival som konsentrerer seg om det mørke og smakfulle. Eg tenkte tanken på å reise oppover for eiga rekning, men før eg kom til ein konklusjon kom det eit tilbod eg ikkje kunne takka nei til. Dei ville ha meg som konferansier på laurdagen og med i eit av dommarpanela for heimebryggarkonkurransane. Dermed er eg klar for både Stranda og det mørke smakfulle ølet.

Det heile startar torsdag (26/10) med foredrag, heimebryggarkonkurranse og festivalpub. Fredag blir ein travel dag med fleire spanande aktivitetar rundt på Stranda, før det blir damenes aften med Hege Ramseng ved roret. Deretter er det 4 rettars middag. Laurdagen opnar med porterkamp, held fram med ei rekke spanande foredrag og vert avslutta med bankettmiddag, der eg skal vera konferansier.

Foredragshaldarar er mellom anna Espen Smith, Thomas Horne, Collin Eick, Ragnar Eltun og Otto Lundell. I tillegg bør ein ikkje bli overraska om ein treff ein gjeng toppdommarar frå Norbrygg i løpet av helga. Det skal tross alt dømmast rettferdig i heimebryggarkonkurransane.

Detaljar finn de på festivalen si heimeside og Facebookside, men eg vil gjerne nevna at det også dukkar opp et par nye øl ein gong i  helga. Spesielt gler eg meg til eit gjensyn med Kinns Invalidestaut, som eg har tjuvsmakt ved eit tidlegare høve. I tillegg vil eg få tilgang til spanande øl frå små bryggeri eg vanlegvis ikkje finn øl frå. For dei som ikkje er så glad i det heilt mørke vil det sjølvsagt også vera lyse alternativ tilgjengeleg.

Eg gler meg.

Desse bryggeria vil vera representert:

Nøgne Ø – Det kompromissløse bryggeri
By the Horns Brewing Company
Mohawk Brewing Company
Grim & Gryt Økobryggeri
Oslo Brewing Company
Tonga Gardsbryggeri
Skifjorden Bryggeri
Austmann Bryggeri
Geiranger bryggeri
Amundsen bryggeri
Randhav Bryggeri
Aass Bryggeri
Kinn Bryggeri
Trollbryggeriet
Baatbryggeriet
Tya bryggeri
Palmer Beer
Still water
Wild Beer
Qvart
Ægir
Beerbliotek,
To Tårn Bryggeri
Amager Bryghus
Gotlands Bryggeriet,
Hansa Borg Bryggeri
Ballast Point Brew Dog
Ousterijsen Brewing Company

«Det er en tung dag for alle involverte, som har jobbet så hardt med å få til dette. Vi har jobbet veldig hardt den siste tiden for å få til alternative løsninger, men har ikke lyktes med å få til dette.» sier Børge til Ølportalen etter at det ble kjent at bryggeriet går til skifteretten. To Tårn kom forholdsvis tidlig på ølmarkedet i Trøndelag, i to ombygde vann- og sandtårn tidligere brukt til togdrift. Her var det satt opp et gravitasjonsbryggeri over tre etasjer, med bryggeri på toppen, fermentering i midten og bright tanker og tapping på bakkenivå. Oppsettet er Norges eneste gravitasjonbryggeri, og et av de få i Europa.

Til tross for et forholdsvis begrensede produksjonslokale var To Tårn å finne over hele landet de første årene, mens de siste årene har blitt mer og mer lokalt distribuert. Selv om Børge understreker at årsaken til konkursen er sammensatt av mange forskjellige årsaker, så er han heller ikke i tvil om at markedet har skiftet retning radikalt de siste årene.

«Da vi startet var det ikke noe problem å selge over hele landet, selv med våre små volumer. Men etter hvert som det har kommet flere og flere lokale bryggerier til har de blitt prioritert, på bekostning av øl fra oss som ikke har vært lokalprodusert. Man ser også tredeling av bransjen, der man har industribryggerier og håndverksbryggerier som har gjort store investeringer med daglig arbeid. I tillegg har man fått veldig mange bryggerier som drives som en bigeskjeft, og som på langt nær har hatt så store investeringer som de som har dette som fulltidsarbeid. Disse tre kategoriene behandles likt av innkjøpere til en viss grad, og som resultat har man også fått et større fokus og press på pris.».

En gjennomgang av regnskapet til de norske bryggeriene som Ølportalen har gjort, viser at majoriteten av bryggerier ble drevet med underskudd i 2016. Kun 35% av de bryggeriene som produserer over 200HL i året har blitt drevet med overskudd, og kun 29% om man kun ser på det som Bryggeriforeningen selv kategoriserer som Små og Mellomstore Bryggerier. Selv om det når er over for To Tårn Bryggeri slik vi kjenner det i dag, så har Børge et håp og tro om at bryggeriet kan videreføres av nye eiere, og oppfordrer i samme slengen sine kunder til å fortsette å drikke trøndersk håndverksøl også etter gravølen. »

Bildene i artikkelen kommer fra Det står en-og-førti øl…

Jeg skjønte egentlig hvilken vei det bar da jeg fikk dette korte svaret på nominasjonen jeg sendte inn til Årets Ølhund 2017:

«Du er ikke helt alene om dette forslaget!»

Det gikk som forventet. Lars Marius Garshol ble kåret til Årets Ølhund. Jeg kan skrive side opp og ned om hva Lars Marius har gjort for norsk tradisjonsøl, men jeg nøyer meg her med hva jeg listet opp som begrunnelser i min nominering:

Han blogget om norsk øl lenge før dette var “in”.

Han har reist omkring i landet og samlet inn historier om tradisjonsbrygging.

Han har tatt utenlandske journalister med på disse turene og gjort norsk tradisjonsbrygging kjent i utlandet.

Han har vært med på å starte Norsk Kornølfestival.

Han har vært med på å få kveik inn i norsk kommersiell brygging.

Han har vært med på å få kveik ut i verden.

Han har gravd frem store mengder historisk dokumentasjon om norsk brygging fra våre felles arkiver.

Han har gitt ut en bok som er et historisk dokument over norsk tradisjonsbrygging.

Det bør selvsagt legges til at han er beskjeden på egne vegne og var raskt frempå med å tolke utmerkelsen som et skulderklapp til alle som har jobbet for å holde liv i, og i en del tilfeller gjenopplive, norske bryggetradisjoner. Dette arbeidet har blant annet resultert i boken «Gårdsøl – det norske ølet«, som jeg mener alle øl og historieinteresserte burde ha i sin bokhylle. Bare det at boken nå er ute i fjerde opplag er unikt for en norsk ølbok. Dette er rett og slett en av de best fortjente Ølhundene i den tid jeg kan huske og jeg ser med spenning frem til neste bok fra Lars Marius.

Det er også gledelig å konstatere at ølbransjen har vokst seg så stor og trygg på seg selv at prisen kan deles ut til en som er så nerdete (i beste betydning av ordet) som det Lars Marius er. La oss også håpe at kjendisene da er parkert som fremtidige ølhunder, med mindre de har gjort noe som virkelig fremmer norsk øl i inn og utland.

PS
Flere norske bryggerier har nå laget kommersielle øl gjæret på kveik. Sjekk gjerne ut disse. De av dere som ikke har smakt øl på kveik vil antagelig bli positivt overrasket.
Begynn gjerne med en av disse:
«Norsk Jul» (4,5%) og «Tradisjon» (7,0%) fra Nøgne Ø eller «Kveika Rugøl» fra Voss Bryggeri, og om du får tak i den «Westerås» fra Geiranger Bryggeri. Og gå for all del ikke rundt og tro at du vet hva kveik smaker fordi du har smakt en variant. Variasjonene er store utfra geografi og gjæringstemperatur.

Juleølslippet er starten på mange av ølinteressertes årlige smakebonanza, og alle mulige papiraviser, nettaviser og blogger kommer nå til å bli fylt med ølanmeldelser fram til jul. Vi i Ølportalen kan selvsagt ikke være dårligere – men husk – mye av moroa med å smake på juleølene er nettopp at de er så mangfoldige, og det morsomste er jo selvsagt å smake på de selv. Bruk heller testene til å se om du er enig i beskrivelsene!

For første gang innbød BROD på en pressesmaking, der journalister og bloggere fikk smake seg gjennom en del av det som nå har kommet. Våre utskremte øldommere på smakingen, Jan Petter Arnesen og Per Øyvind Arnesen er mesterdommere i Norbrygg og kommer her med notatene sine.

Ringnes Juleøl

(mørk lager, 6,3%, 0,33l à 36,60,-)

Aroma: Røstet malt, karamell, tørket frukt. Rosin, sirup, melis. Noe diacetyl.

Smak: Brent malt, lett krydret med tørket frukt, karamell, en del bitterhet i ettersmak.

Oppsummert: Uvant brent og bitter utgave av Ringnes juleøl. Noe diacetyl trekker ned.

Poengsum: 35/50.

Aas Juleøl Premium

(mørk lager, 6,5%, 0,33l á 39,90,-)

Aroma: Karamell, knekk, diacetyl, noe tørket frukt.

Smak: Lett karamell, noe brentpreg, lett kandissukker.

Oppsummert: Karamell og knekk med noen snodige bryggekvaliteter.

Poengsum: 36/50.

Mack Juleøl

(mørk lager, 6,5%, 0,33l á 39,90,-)

Aroma: Karamell, brød, tørket frukt, lett julekrydder.

Smak: Karamell, lett humle med furunål, noe tørket frukt. Fruktig humle i ettersmak.

Oppsummert: Veldig aromatisk, mye maltpreg.

Poengsum: 35/50.

Hansa Juleøl

(mørk lager, 6,5%, 0,33l á 39,90,-)

Aroma: Karamell, lett smør, noe edelhumle, lett tørket frukt. Vingummi.

Smak: Karamell, søtlig, fruktig. Noe brent bitterhet i ettersmak. Vingummi, litt emmen bitterhet.

Oppsummert: Søtlig vingummi, karamell og noe brent bitterhet.

Poengsum: 34/50.

Qvart Julekjesk

(spesial, 6,0%, 0,33l á 59,90,-)

Aroma: Humle med kvae og noe sitrus, lett jordaktig preg. Noe karamell og korn. Lett ostepop.

Smak: Lett fruktighet med karamell og en del bitter humle.

Oppsummert: Juleøl for IPA-hodene.

Poengsum: 29/50.

Schouskjelleren Mikrobryggeri Juleøl

(brown ale, 7,0%, 0,5l á 76,80,-)

Aroma: Brent malt, kafffe, lett karamell, noe tørket frukt. Noe varmende alkohol.

Smak: Brent og syrlig, preg av rosin. For kraftig bitterhet.

Oppsummert: Vintervarmer med brent malt og kaffe.

Poengsum: 32/50.

Nøgne Ø Tradisjon

(Spesial, 7,0%, 0,33l á 64,30,-)

Aroma: Fruktig med noen fenoler, tørket frukt. Lett fersken, tropisk humle.

Smak: Karamell, noe syrlighet, lett tørket frukt, noe aprikos og fersken.

Oppsummert: Mye fruktighet fra pors. Overraskende kraftig syre, denne kan utvikle seg i alle retninger fram mot jul.

Poengsum: 33/50.

Ægir Eldir Julebrygg

(spesial, 7,0%, 0,33l á 49,90,-)

Aroma: Fruktig med noen fenoler, røykpreg, lett røstet malt, noe tørket frukt.

Smak: Tørket frukt, fruktig med noe karamell, røstet malt, lett røykpreg og havre.

Oppsummert: Bra kompleksitet, men vær obs på røyk.

Poengsum: 38/50.

7 Fjell Sinterklaas Belgian Christmas Ale

(klosterstil, 7,7%, 0,33l á 57,90,-)

Aroma: Røkt malt, noe krydder, karamell, toffee, røstet malt. Noen fenoler.

Smak: Fenoler, karamell, tørket frukt, lett røstet malt. Sukret preg med noe bitterhet og syre i avslutning.

Oppsummert: Bra kompleksitet, fin belgisk-stil mørk ale.

Poengsum: 38/50.

Færder Røkelse

(spesial, 8,0%, 0,99l á 179,10,-)

Aroma: Røstet malt, vingummi, kaffe, rosin, tørket frukt, noe brent malt. Lett alkoholisk.

Smak: Noe brentpreg og syre, røstet malt med kaffe og brent malt. En del bitterhet og syre.

Oppsummert: Brent og litt syrlig. Røkelse er del av en trepakk, Gull og Myrra var ikke på smakingen.

Poengsum: 36/50.

Sagene Tannhjul

(spesial, 8,0%, 0,5l á 84,00,-)

Aroma: Brent malt, vingummi, noe røstet, fruktig. Fenoler.

Smak: Syrlig og fruktig med noe brentpreg, En del syre og brent i ettersmak. Fuselalkoholer.

Oppsummert: Syrlig og brent med en del fusel.

Poengsum: 29/50.

Løkka julebokk

(mørk lager, 6,0%, 0,33l á 59,30,-)

Aroma: Røstet malt og karamell, noe tørket frukt. Lett preg av humle med jordaktig preg, kvae. Noen plasterfenoler.

Smak: Syrlig karamell, noe plasterpreg, en del humle i ettersmaken.

Oppsummert: Overkarbonert, åpnes over vask.

Poengsum: 26/50.

Balder julebukk

(spesial, 7,0%, 0,33l á 69,90,-)

Aroma: Røstet malt, karamell, noe fruktighet av tørket frukt, lett vingummi, medisinsk preg.

Smak: Karamell og en del bitterhet. Bitter ettersmak blir for kraftig. Noe kompleksitet i malt.

Oppsummert: Bittert og brent balansert, men ellers ok. Kan fint hamle opp med pinnekjøtt.

Poengsum: 34/50.

Berentsen The Holy Bock Vanilla

(spesial, 7,5%, 0,33l á 58,90,-)

Aroma: Vanilje og kakedeig, karamell, røstet malt, gelegodteri.

Smak: Vanilje, karamell og en del eikepreg.

Oppsummert: For de som er glad i bourbon og vanilje.

Poengsum: 34/50.

St. Hallvards Reserve-jul

(klosterstil, 9,0%, 0,5l á 84,90,-)

Aroma: Røstet malt, karamell, tørket frukt, aprikos og appelsin.

Smak: Karamell, varmende alkohol, en del rosin, julekrydder, tørket frukt.

Oppsummert: Varmende alkohol og røstet malt.

Poengsum: 34/50.

EC Dahls Store Bjørn

(spesial, 9,0%, 0,33l á 70,00,-)

Aroma: Appelsin, koriander, noe korn og loff.

Smak: Karamell, tørket fruktig, appelsin, lett bitterhet.

Oppsummert: Julewit. For kraftig krydret.

Poengsum: 32/50.

Kinn Tomasmesse

(klosterstil, 10,5%, 0,75l á 119,90,-)

Aroma: Banan, fenoler, karamell, tørket frukt, vanilje, nellik, kakao, sjokolade.

Smak: Karamell, tørket frukt, bra maltpreg, komplekst krydderpreg.

Oppsummert: Åpnes over vask, men begynner å bli en veldig bra belgisk mørk ale.

Poengsum: 41/50.

Ringnes Julebokk 2016

(mørk lager, 9,0%, 0,33l á 47,80,-)

Aroma: Røstet malt, krydret, noe humle, kjeller, oksidert, vinøs.

Smak: Banan, røstet malt, fruktig, krydret, noe kjeller, svovel, lagerpreg. Varmende alkohol. Papp.

Oppsummert: Oksidert, en del preg av papp.

Poengsum: 32/50.

Aass Juleøl Vellagret

(mørk lager, 9,0%, 0,33l á 49,90,-)

Aroma: Vanilje, røstet malt. Vanilje.

Smak: Vanilje, karamell, noe bitterhet, banan og vanilje. Ettersmak av bitterhet og vanilje.

Oppsummert: Vanilje, karamell og vanilje.

Poengsum: 32/50.

Amundsen Rebel King Christmas

(stout, 8,5%, 0,33l á 69,90,-)

Aroma: Pepperkakedeig og røstet og brent malt. Kardemomme, kolanøtter.

Smak: Røstet og brent malt, fruktighet, tørket frukt, sukkersødme, noe varmende alkohol.

Oppsummert: Søt stout med julekaker. Mye krydret, men mangler maltkompleksitet.

Poengsum: 30/50.

Husk at som med alle andre poengsummer i øltester er poengene en rangering internt av ølene innbyrdes i testen. Et øl som  her får 41 poeng vil andre ganger kunne få f.eks 44 eller 37 poeng. Du vil også se at veldig mange øl havner «midt på treet», det papiravisene da gjør for å lage terningkast av dette er å «strekke» poengsummene slik at f.eks under 25 er 1, 26-29 er 2, 30-33 er 3, etc etc.