Kjære TV-kanal jeg har en programidé som jeg er overbevist om at kan være grunnlag for en suksess-serie gjennom flere sesonger. En idé som i all beskjedenhet er genial, fordi den tar opp i seg mye av det spennende som skjer i vår samtid. Jeg tenker da selvsagt på ølrevolusjonen og en skytebas fra Ullensvang i Hardanger.

Det har i det siste vært flere oppslag i media om at Leif Einar ”Lothepus” Lothe har blitt nektet adgang til Vinmonopolets smaksmesse for nye produkter, fordi han på en tidligere messe nektet å spytte. Noe som igjen førte til at han ble i litt vel godt humør og fant det for godt å ta en trall. Lothepus er en populær kar og dersom vi kombinerer ham med en person som er kjent for både ølkunnskap og spytting av nevnte fluidum bør vi ha et vinnerkonsept.

Som makker for Lothepus tenker jeg selvsagt på Amund Polden Arnesen. Mannen som spyttet øl på TV lenge før andre i det hele tatt våget å innrømme at de gjør dette ved formiddagssmakinger på bryggerier eller i restauranter. Mannen som lett henter i barnehagen etter å ha smakt 50 forskjellige øl. Et skikkelig pluss her er at Amund er ektefødt Oslo-gutt. Med andre ord ligger veien åpen for konfrontasjoner mellom by og land, finkultur og bygdetradisjon, høflighet og ”ekta skitpreik”.

Sesong 1

Første episode starter selvsagt på Lofthus, så å si i Lothepus sin egen bakhage. Settingen er NM i morellsteinspytting. Etter at begge har deltatt i selve konkurransen, og passe mengder spydigheter om evner og stil er utdelt, får Lothepus servert kirsebær som har gjort sin jobb som tilsetning under surølsgjæring. Disse blir han så utfordret til å spytte disse steinene fra. Det store spørsmålet her er om han spytter før eller etter han har svelget fruktkjøttet, som bærer med seg surheten fra gjæringen. Før en drar videre serveres Polden Arnesen ekte hardangersider, i rikelige mengder, og med totalt spytteforbud.

Neste morgen er det tidlig opp og en starter på ferden fra Lofthus til Oslo. Aktuelle stopp på veien er Ægir i Flåm, 1223 Finse (norges høyestliggende bryggeri) med omvisning på bryggeriene og innlagte utfordringer for hovedpersonene. Lindheim Ølkompani, på Gvarv i Telemark, må absolutt med. Her blir det omvisning på gården og bryggeriet, før det serveres surøl. Da i forskjellige varianter, med og uten frukttilsetning, og selvsagt villgjæret sider. Lothepus sin utfordring blir her å ikke spytte. *

Fremme i Oslo blir det så en tur til Grünerløkka, hipsternes høyborg. Her blir det rundtur på de hippeste barene og smaking på de hippeste ølene. Spytting er ikke tillatt og hipstermat må spises.

Ferden fortsetter videre i samme stilen. Blant annet med besøk på Vectura der kjeminerd Ingrid Skistad gjør et fortvilet forsøk på å banke litt grunnleggende alkoholkjemi inn i hodet på de to herrene og med skikkelig kornølsbrygging på en avsides gård tilbake på vestlandet.

Det hele krydres med kommentarer fra eksperter innen øl, gjerne satt i par med Lothepus sin makker eller hans kone.

Sesong 2

For sesong 2 er Belgia, med alle sine sterke og spesielle øl, et naturlig valg. Et ekstra pluss her er at det kan legges inn overnatting i kloster, med tilhørende gudstjenester, som antagelig vil gjøre begge hovedpersonene noe utilpass. Sykkel som fremkomstmiddel?

Sesong 3

Denne vil være naturlig å legge til USA. Her finnes det en mengde bryggerier og serveringssteder som er verdt et besøk. Alt fra Cheers-puben, via bryggeripuben til Dogfishead eller til de hippeste ølstedene i New York eller Hollywood er aktuelt. Et obligatorisk stoppested er en baseballkamp der ingen av dem får lov til å spytte det tynne amerikanske ølet som serveres. Dette kan med fordel gjennomføres tett etter et besøk på en humleplantasje …

* Enkelte vil nok her lure på hvorfor en ikke i stedet besøker Eik og Tid, som er Polden Arnesens eget bryggeri, men dette er klart brudd på reklameparagrafen i alkoholloven og må derfor unngås. Det samme gjelder besøk på Hansa Bryggerier, der de brygger Lothepils eller Alde Sider som også har et samarbeid med Lothepus. Slike begrensninger kan med fordel utnyttes til små innslag der en forklarer de mange lover og regler bryggerier, importører og uteliv er underlagt, og den til tider manglende logikken i det hele.

Amund Polden Arnesen har godkjent denne vinklingen mot en lovnad om 0,314% mer i royalties enn Myklebust, dersom noen mot all formodning skulle være gale nok til å gjøre alvor av dette tankespinnet på et eller annet format.

Bjelleklang fra sleden, sneen daler, tertitter i fuggelbandet, bestefar med nisselua og alle julens lukter brer seg ut i hjemmet.

Det er jul.

Far, tante og deg selv krangler over hvilke juleøl som er mest «julete». Slik kan også julen være. Det slipper dere selvfølgelig nå. Vi har gjort jobben for dere! Nå er det bare innkjøpet som står igjen, så kan det bli jul…eøl i år igjen.

Ølportalens smakspanel avdeling Øst har smakt, gurglet, spyttet og smakt igjen på over 50 pol- juleøl. Vi delte oss i to grupper, holdt blindsmakinger og kryssjekket resultatene. Det gjorde at over halvparten ble luket ut og resterende øl var med på en ny smaking hvor hele panelet var samlet i en avslappet og sosial julesetting, slik nettopp julen er. Da Sølvguttene hadde sunget Christmas card from a hooker i Minneapolis for siste gang, satt vi igjen med en herlig bukett med favoritter. I julens ånd dalte vi ned på 7 sorter, faktisk. Her er våre favoritter og alle de andre ølene vi har smakt oss igjennom.

Smakspanelet bestod av: Jarl Alnæs, David Somerto Jacobsen, Per Sandvik, Brigitte Alnæs, Thomas Skilnand og Lasse Lukacs

Fra alle oss til alle dere, ha et skummende, deilig juleøl!

Våre 7 sorters favoritter:

Kinn Solsnu 7,5% 

Lukter av fruktige, tropiske toner fra gjær, druer, stikkelsbær, hibiskus og honning. Søtlig lys øl med smaker av aprikos, appelsin, appelsin-zest, floral humle og Akasie honning. Stilen er biere de garde, og er et stykke unna tradisjonell juleøl, men et knakende godt øl i stilen. Den er lys og preges av fruktige smaker. Totalt fravær av brent malt, kaffe og julekrydderier. Dette er en øl som vil kunne passe bra til lettere retter som kalkun og svinestek med svisker og stuffing. Kan også fungere til ribbe, selv om den ikke har humlebitterhet som nøytraliserer fettet.

St. Halvards Reservejul 9%

Dette er den perfekte juleøl for folk som ikke liker «for mørke juleøl». En meget velbalansert øl som ligger i grenselandet mellom en belgisk sterk og en scotch ale. Lukter svakt søtlig av kandissukker, svisker og banan i en svært kledelig krydra gjærtoner. Alkoholen gjør at den føles varm både i nesen og i munnen.

Smaken er veldig godt sammensatt og balansert, dvs ingen smaker som stikker seg markant ut. Den har svakt søtlig karamellaktig preg med fruktige smaker som man venter fra ‘belgiske’ øl. Smakene gjenspeiler aromaen med en blanding av banan, svisker og hermetisk fersken går inn i helheten sammen med milde toner av kandissukker. Ingen brente smaker. Om du ikke liker de tradisjonelle, mørke juleøl med kraftig maltpreg bør du absolutt vurdere denne. Server den iskald hvis du vil dempe sødmen og ha en leskende, smakfull øl. Server den temperert hvis du vil ha fram mer sødme og bredere smaksbilde.

Ægir Eldir 7%

Aromaene er myke toner av maltekstrakt, karamell og en anelse røyk. Kanskje ikke det man venter fra en tradisjonell juleøl, men denne er veldig fin selv med dempede noter av røyk.

Perlende kullsyre over tungen gir en moderat sødme med svak karamell, fruktige plommer, et svakt nøtteaktig preg mot kastanje og grønne hasselnøtter, som går mot kaffe på slutten. Godt balansert med en behagelig røyksmak mot røkt kjøtt eller fenalår og ikke en mer kraftig bålrøyk.

Nøgne Ø Tradisjon 7%

Lukter marsipan, hermetisk ananas, vanilje, fersken og julens småkaker.

Smaken preges av fersken, vanilje, skogsbær, rognebær, karamellpudding, brødbakst og gjær. Ølen er humlet diskret, men kveiken gir smaker som går i enhver retning. Vi finner nellik, krekling, floral skogbunn, vanilje og stikkelsbær og rognebær (som kan være pors, om man kjenner ølet og ikke til bærene så godt).

Det er nesten ingen bitterhet her, men svakt fruktighet og floralt preg. Ølen er helt nydelig, men har ingen smaker som gjør at det første man tenker er jul. Selv om ølen skiller seg ut fra andre juleøl, kan det absolutt passe godt inn i julestemningen.

Det tradisjonelle i denne ølen er at den er brygget med kveik istedenfor ølgjær. Kveik er en urnorsk ølgjær som har blitt kultivert og holdt i hevd av norske gårdsbryggere. De senere årene har denne gjæren blitt gjenoppdaget og tatt i bruk av mange norske bryggerier som f.eks. Voss, Kinn, Nøgne Ø, Ego, Eik & tid, mv. Mens lagergjær trives under ti grader og alegjær normalt foretrekker rundt 18 grader kan kveiken gjære på temperaturer opp til 40 grader. Den gir en helt spesiell smaksprofil til ølet. Når du har smakt den noen ganger så kjenner du den raskt igjen i nye øl.

Sagene Tannjul 8%

Lukter brunt krydder, noe kaffe, Fenalår, silosaft og vått, dagsgammelt slått gress. Ikke en forførende aroma, men smaken er noe annet. Mykere toner og mer balansert.

En utradisjonell miks av brent malt, mandler, karamell på den ene siden og et bæraktig kaffepreg, appelsin og sjokolade. Tørr oregano/meriam i ettersmaken. Moderat sødme. Ølen er beslektet med Veholt sin Tre kroner, men er kraftigere og en har mer tørr og bitter ettersmak. Den vil antakelig passe godt til lammelår og kanskje også ribbe. Mye rynking på nesen under lukting som forvandlet seg til fornøyde smil når ølet kom på tungen.

Cervisiam Krampus 10%

Aromaen preges av sjokolade, kanel, kaffe og vanilje. Smaker massivt av sjokolade, kanel, vanilje, kakaopulver, kardemomme og muskat. En ‘pastry stout’ fra Cervisiam, men denne har mer definert julepreg i form av krydderne. Disse ølene er ofte svært søte og ekstremt smakfulle. Serverer du dem temperert kan det rett og slett bli for mye for mange, men vil du ha maksimalt smaksutbytte bør den ha rundt 10-12 grader. Smak og behag.

Ølen er ikke det vi oppfatter som en juleøl, men dette er en smaksbombe av dimensjoner. Litt tørr i ettersmaken, men godt balansert dessertøl.

Bådin Landegode 7,5%

Lukter svakt av rosin, marsipan, vanilje og fiken, med en god maltsødme liggende over et ørlite snev alkohol som gir den en god varme. Ikke veldig kraftig eller “mørk” til å være juleøl. Den heller litt mot det belgiske i smaksbildet. Her finner vi modne plommer, dadler og vanilje som toucher innom marsipan før det kommer pære i ettersmaken. Veldig lett å drikke, passer bra for de som ikke er så glad i de tradisjonelt maltpregede juleølene og gleder seg over fruktigheten i det belgiske gjæret. Moderat sødme. God!

Her er de resterende ølene i helt tilfeldig rekkefølge:

Mack God Jul & Godt nytt år 6.5%

Tykk tett lys beige skumtopp, ølet er klar mørk kobber i fargen. Malttoner i nesa, med litt vanilje og malt. Gir assosiasjoner til en tysk dunkel. Maltpreget dominerer i smaken, med svakt hint av karamell. Skummer fint i munnen, men føles litt tynn etterhvert.

Nøgne Ø God Jul 2017. 8.5%

Fint beige skum, dyp rødbrun øl. Deilig aroma med malttoner, kakao, plommer og hint av sherry. Gode, sterke smaker av mørk sjokolade, røyk, brunt sukker, brent karamell, svisker og en anelse vanilje. Ølen er meget godt balansert, fyldig og har mye av de tradisjonelle juleølsmakene, men her er det mye annet i tillegg. Flaskeforskjell på intensiteten i røykaroma og -smak.

Hansa Juleøl 6,5%

Lette toner av mørk sirup, maltessens, vanilje, kanel, kardemomme og allehånde er aromaene som peker seg ut i denne mørke brune vesken med off-white skum. Fin munnfølelse som varer litt og det tradisjonelle juleølet springer frem med karamell, malt, julekrydder og vanilje i smaksbildet. Godt matøl.

Slogen Sunnmørsjul. 6%

Ølet har en nydelig rødbrun farge, med lyst beige skum. Maltaroma med et hint av karamell. Smaker som en mellomting mellom bayer og brown ale, med fin balanse. Vi tror denne vil egne seg best til mat, og kanskje også i mat.

Christiandssand Brygghus Juleøl 6.5%

Mørk rødbrun i fargen med beige skum. Svak aroma, men vi kjenner allikevel malt, sjokolade og et snev av karamell. Ølet har en god maltsødme med smaker av kakao, vanilje, fiken og karamell.

E.C. Dahls Juleøl 6%

Søtlig maltprofil, karamell og kaffe på nesen. Aromaene fortsetter i smaken med vanilje, knekk og fiken i tillegg.
Godt balansert og fin sødme i en klassisk og vellykket juleøl.

Kjerlingland Brygghus St. Niklas Juleøl 9.1%

Mørk brunt øl med nesten hvitt skum. Innbydende aroma preget av malt, plommer og et tydelig Belgisk aromabilde. Smakene preges av malt, plommer, kandissukker og rosiner. Ølet har et litt ubehagelig alkohol-sting i finishen, noe som trekker helheten litt ned.

Fredrikstad Juleøl 6,6%

Rødlig kastanjefarget med beige skum. Vage toner av malt, karamell og vanilje i aromaen, som gjenatr seg i smaken. Fint balansert, men kanskje litt tynn mot slutten. God, tradisjonell juleøl.

Northern & co. 12 Malts 6,6%

Smaker veldig lett og anonymt av karamell og malt. Litt svak bitterhet og svakt brent brødskorpe. Ettersmaken er besk av harske nøtter og jord. Veldig lite malt, karamell og sødme til å være en tradisjonell juleøl. Heller nesten mer mot en amber ale enn juleøl. Litt vannete og har lite fylde til å være 6,6%

Mack mikrobryggeri OMG! Dobbel sølibat 8,2%

Søtlig og velsmakende. Knekk, karamellsaus, mynte, basilikum og korianderfrø. Preges av sjokolade, rosin, plommesyltetøy, karamell som balanseres av de brente smakene. Den skiller seg ut fra det man venter seg fra en tradisjonell norsk juleøl ved å ha mindre preg av karamell, sjokolade og malt.

CB Juleøl 6,5%

Kirsebærtre- farget med beige skum. Lukter søtlig av lys sirup, moden pære, malt og hint av rosin. Søtlig smak av malt, karamell og brune krydderier, men ingenting som stikker tydelig frem i en litt tynt smaksbilde som preges av malt og karamell.

Qvart Julekjesk 6%

Den har god fylde, med moderat sødme og smaker av kaffe, godt ristet brød, karamell og honning. I tillegg er det grønnsåpe og melk i aromaene.

Den har litt bitterhet fra humlen som sammen med det ristede brødet gjør den litt spiss, og det kommer godt fram i ettersmaken. Passer for de som liker litt bitterhet og brente smaker av juleølen.

Kinn Julefred 7%

Lukter litt julekake, sviske, kaffe, malt og fuktig kjeller. Litt emmen ester-preg. Kjellerlukten forsvinner når den får luftet seg litt. Smakene domineres av karamell, rosin, malt, kaffedrops, nøtter, med litt marsipan og et sting av kaffe i ettersmaken. Moderat sødme. Lite bitterhet fra humle her, det er de brente smakene som balanserer sødmen.

Små vesen Jolereia 7,5%

Lukter kraftig og nydelig. Fløtekaramell, sjokolade, julekake, hint av kaffe og vanilje. Fin sødme som fremhever smakene mokkakaffe, fløtekaramell, sjokolade, svakt vanilje og klementin med lun bitterhet fra humle. Godt balansert. Kaffen stikker seg ikke for mye ut, selv om den er markant. Den litt ekstra sødmen balanserer kaffepreget godt. En god og kraftig juleøl i tradisjonell stil.

Aja Julekvad 10%

Lukter svakt fruktig syrlighet. Veldig frisk til å være en quadruppel på 10%. Den fruktige syrligheten går igjen i smaken. En blanding av mørke tørkede frukter vi venter oss fra en quadruppel, og lysere syrligere frukter som aprikos, eple, appelsin og sitron. Vi har en kraftig og smaksrik øl på 10% uten preg av alkohol som er fruktig og lett likevel. Panelet er delt om syrligheten er tilsiktet.

Ego Fredfull jul 7,5%

Mye karbonering, men det fungerer. Kaffe, vanilje, sirupsnipper, appelsinskall og kromkaker på nesen. Smaksmessig kommer assosiasjoner til julekaker, fløtekaramell, sjokolade, appelsin-zest, brent malt og god ettersmak av karamell og mokkakaffe. Karboneringen forstyrrer litt, den har sikkert godt av å stå litt i glasset

Bådin Tussvatnet 8,2%

Lukter veldig friskt av lukt av eucalyptus. Skiller seg veldig ut og lukter spennende og friskt. Smaker også veldig frisk, og eucalyptusen går igjen sammen med karamell og hint av ingefær, nellik og furunål. Kan passe som ledsager til julekakene og klementinen etter middagen.

Berentsens The holy bock 7,5%

Lukter mest vørterøl, men litt vanilje og krokanis. En meget smakfull juleøl, med masser av vanilje. Her har de brukt bourbon-vanilje og det merkes. En søtlig dessertøl, men overhode ikke klissesøt. Ettersmak av sjokolade og belgiske vafler i munnen. En spesiell juleøl som virkelig skiller seg ut med den kraftige vaniljesmaken.

Færder Gull 8%

Lukter litt hjemmebrygg. Høy, gurkemeie, spisskummin, nellik og hveteøl i aromaen. Smaker søtlig av fersken, banan, gress, grapefrukt og sitrondrops. Heller mot belgiske ølstiler med sitt gjærpreg.

Velholt 3 kroner 6,5%

Umiddelbart forfriskende i munnen. Svakt syrlig og svakt bitter. Fruktig og bærpreget. Eplekake, sitron, gran og grapefrukt. En svak brent maltsmak, læraktig, fruktig kaffe, men uten kaffens beskhet. Granskudd, lakris og svisker ligger i bakgrunnen. Det er noe tropisk juice i ettersmaken som heller mot syrlig ananas.

Cervisiam Chocolate Salty Christmas Balls 10%

Lukter salt lakris og sjokolade. Ølen er ikke det vi oppfatter som en juleøl, men dette er en smaksbombe av dimensjoner. Her har du massive mengder av sjokolade, salt lakris, kakao, vanilje, laktose og en dæsj med kaffe. Flytende dessert.

Ringnes Julebokk 9%

En klassiker som har vært jevnt god i alle år. Søtlig og smaksrik. Kraftige smaker av karamell, rosin, svisker, melkesjokolade, hint av cola og solbær. Søtere, og ikke så kompleks som God jul. Et sikkert kort hvis du vil ha en kraftig tradisjonell juleøl.

Amundsen Rebel King 8,5%

Lukter kaffe og røstede hasselnøtter. Smaker av mokkabønner, kakao, vanilje, kanel, kardemomme, muskat, et dryss med kanel og syrlige kaffetoner. Fyldig og myk, men litt tørr ettersmak. Kaffesirup, espresso og melkepulver i ettersmaken.

Brygghuset Kokosmakronstout 8,6%

Lukter karamell, vanilje og kokosmakron. Smaker helt klart av kokosmakroner, men her er også andre smaker som marsipan, vanilje, kardemomme, bitter sjokolade med kremaktig laktose. Dette er også en “for mye av alt”-øl, så ikke for alle, men er man glad i kokosmakroner, er dette den flytende versjonen med sjokolade på toppen.
Fjorårets versjon ble fløyelsmyk ved lagring.

Bådin Stille dal 7%

Lukter vanilje, furunål og tropiske frukter. Smaker nydelig av tropiske frukter, fersken, furunål, sitron, appelsin, hint av banan og fremtredende grapefruktpreget humlebitterhet. Det er ikke så mye her som minner om jul, men det er en god øl. Smakfull, forfriskende og kan ha sin plass i julen selv om den ikke er noen juleøl eller gir smaksmessige assosiasjoner til julen.

Færder Røkelse 7%

Lukter delikat og krydret av sjokolade, røyk, einer, Fenalår, karamell og vagt hint av blåskimmelost. Lukten er et pluss på denne. Her har vi en øl som både ser ut og lukter som en juleøl. Den smaker nydelig av sjokolade, kaffe, fenalår, karamell, røyk, einer og granbar. Det høres ut som en fæl blanding, men de søtlige førstnevnte smakene balanseres godt av det krydrede og bitre. En meget velkomponert øl.

E.C. Dahls Storebjørn 9%

En fin trippel med akevittpreg. Søtlig lys øl med smaker av fersken, appelsin, mango, marsipan og akevitt. På nesen finner vi også muskat, ingefær, banan, spearmint og vått gress. Normalt har en trippel humler med milde, florale preg, men dette forsvinner bak akevittkrydderne. En øl som egner seg godt for kos etter maten eller til dessert.

Bryggerhuset/Aass Lussekatt-trippel 8%

Lukter intenst av safran. Her er det mer safran enn i lussekatter!!! Her er massive smaker av safran, rosin og boller sammen med sødmen og de fruktige smakene fra trippelen: fersken, appelsin og floral humling. I tillegg har den et kledelig alkoholisk sting som bidrar til å gjøre dette til en øl man kan nippe til om man er veldig glad i safran

Kinn Tomasmesse 10,5%

En klassiker fra Kinn. Årets versjon har lite lukt. Svakt av malt, syrlige bær, sirup og rosiner. Smaker litt tynn og rå i forhold til hvordan denne ølen har framstått før. Mulig den vil ha godt av litt lagring. Her er søtlige fruktige smaker av rosiner, svisker, marsipan, kandissukker og dadler.

Hogna brygg Blitzen Jule-IPA 7,4%

Lys pransje-gul i fargen og matt farge. Lukter grapefrukt, gress, sitrus og tropiske frukter. Smaker av tropiske frukter med mango og fersken som fremtredende, furunål, grapefrukt og appelsin. Hva forskjellen på juleIpa og Ipa er, finner vi ikke ut av denne, men det er en god Ipa i New England IPA-stilen.

Berentsen Stelliger Divum 19%

Smaker lakris, karamell og grovbrød, men det skjærer igjennom et alkohol-sting som ikke er behagelig, men forventet av en øl på hele 19 prosent (!). Smaken er tykk og god, med lakris, sjokolade, brente toner, melasse, vagt nøttesmak mot valnøtter i smaksbildet, med litt bitterhet i ettersmaken. En klassiker og årets versjon virker mindre søt og mer fyldig enn fjorårets.

St. Hallvards bryggeri For-jul 7,2%

Klar, rødlig kobberfarget øl med et tett brigeaktig skum. Aromaen har fiken, karamell, brød, nøtter og litt maltessens liggende i bakgrunnen. Det er et fyldig og varmt øl med fin bitterhet gjennom toner av kandissukker, tørket frukt som fiken og dadler, nybakt brød og rom/rosin i bakgrunnen. Smaken ligger lenge på tungen.

Sagene Sterk jul 6,5%

Tynn aroma av karamell og malt. Lett og lyst beige skum. Her er det malt og karamell som dominerer smakene med litt karakteristikk av hjemmelaget Tomte-brygg i ettersmaken. Enkel kropp som får den til å minne mer om tradisjonelle butikk juleøl.

Aass Premium 6,5%

Mahogani-farget øl med et fint skum som forsvinner raskt. Melasse/ moscovado sukker og brunt krydder på nesen, og klarere toner av bitter sjokolade, kaffe, muskat og nellik i smaken, selv om det kjennes litt utvannet og tynt ut.
Tradisjonelt juleøl.

Berentsens JuleAvec 9%

Her finner vi at smak og aroma er preget av plommer, malt, gress, tørket frukter som svisker og rosiner, brunt krydder, grovbrød, lakris og noe alkohol. Komplekst øl, som allikevel er lettdrikkelig med sine 9 prosent. Gir oss ikke noen julefølelse, men en riktig så god øl.

Graff Jul 6,8%

Mørkbrun med et lite kremaktig beige hode. Aroma av appelsinskall, grønnsåpe, brent malt, brente toner, hint av grapefrukt, svakt hint av vanilje. Smaken fra en middels tykk kropp er brunt krydder, brente noter, ananas, grapefrukt furunål.

En godt humlet øl, som ligner mer en black IPA, enn tradisjonell juleøl.

Færder Myrra 6,5%

Gyllen brun kropp med et middels offwhite skum. Aroma av karamell, fiken, moden plomme, nøtter og snev av belgisk gjær. Smakene løper rundt aprikos, rosin, dadler, allehånde, kanel og knekk. Lett fruktig avslutning. Virker mindre søtlig enn fjorårets versjon.

Balder Julebukk 7%

Lyst tett skumlag over en mørk ravfarget kropp. Lukter sitrus-zest som heller mot klemetiner og appelsin, samt aromaer av stikkelsbær og fløtekaramell. Dypere mørk karamell i smaken med litt vanilje, malt, kandissukker, grønt pepper på tungen. Karboneringen virker litt brysk og gir litt tørr følelse mot slutten.

Hansa Ekstra vellagret Julebryg 6,5%

Her skinner bokkølet med fine aromaer som sirupsnipper, vanilje, kardemomme, fiken, brød, fløtekaramell og varm alkohol. Dette gjentar seg i smaken og gjør dette til en riktig så fin juleøl av det tradisjonelle slaget. Godt balansert og alkoholen er varm slik at den løfter aromaene frem på en fin måte.

Nøgne Ø Rød Jul 2017 8%

Fin lys beige skumtopp, ølen er rødbrun i fargen. Har en fruktig humlearoma med et snev av aprikos. Humlebitterheten dominerer smaksbildet, men vi kjenner også smaker av aprikos og mørk tørket frukt.

Kinn Eld 6,5%

Rødbrun, mørk farge med kaffekremfarget skum. Dufter av tørt høy, solbær, spinat, korianderfrø, røyk og skogbunn med eim av banan vagt mot slutten. Smaker mot en røyket brown ale, med tørket frukter og Fenalår, mørkt karamell og brent malt som ikke er for balansert, men allikevel ikke dominerer for kraftig på hvert sitt vis.

Voss Fellesbryggeri Sterk Jolagåva 6,5%

Mørk brun kropp og ganske store bobler i skummet. Tynt og forsvant fort. Lukter malt og veldig mye nellik. Ligger noe bak, men vanskelig å plukke opp pga nelliken. Smker mørk sirup og nesten litt røyk før nelliken igjen overtar fullstendig. Kan godt ta noen never nellik mindre om man vil andre smaker komme frem.

Aass Vellagret juleøl 9%

Dyp rødbrun farge med lyst skum. Fin karbonering. Nesen finner karamell, malt, kardemomme, nellik og allehånde. Reseptorene på tungen sier brent karamell, fløtekaramell, svisker, brød, mørke bær, treverk, kardemomme, nellik og et dryss av kanel.

Fin balanse og mild bitterhet.

Berentsens Julefnugg 6,5%

Ganske mørk brun farge med off-white skum som er tett og fint. Det kommer malt, mørk sirup, lakris, grovbrød, og tjære på nesen. På tungen ligger det fløtekaramell, knekk, lakris, sjokolade, med vage toner av stjerneanis og tobakk. Lite alkohol-sting som fremhever en bitter avslutning. Her var det mye som skjedde, men den kunne vært bedre balansert.

Hogna brygg Vixen 7%

Aromaene som brer seg ut er brent karamell, sjokolade, ristet brød, høy, kald kaffe, og en anelse røyk. Munnfølelsen er tørr og har et harskt røykpreg. Smakene som trenger igjennom er banan, pære, hveteøl, ugress, høy, fløtekaramell, ristet brød, bark, alkohol, nykvernet kaffe, brent karamell, svidd gummi og medisinskap med alkoholpreg. Søtlig og varende smak, men her våger panelet å tro at den kan være oksidert.

Ringnes Juleøl sterk 6,6%

Krydder som kanel, anis, lakris og kardemomme svinger over et tykt teppe av malt og mørk karamell. Karamell og maltpreg i smaken også, men med fremtredende alkohol som tar over. Og gir den en tørr og bitter finish. Julesmakene med svisker og tørket fiken, lakris og modne plommer ligger i bakgrunnen.

Litt på samme måte som vi i Ølportalen er «litt over snittet interesserte i øl» er Lars Erik Sira litt over snittet glad i å sykle. Derfor byttet han en periode i 2016 ut hverdagen med over 5360 km på norske veier. Kort oppsummert syklet han Norge rundt. Dette har det blitt bok av, og siden Lars Erik også er såpass interessert i øl at han sykler omveier for å få servert det rette, ble det også noen ord om dette i boken.

Besøket på Kinn kan du lese om her:

Telefonen vekker meg i dag også. Denne gangen er det alarmen. 06:00 lyser mot meg. Jeg skal videre med hurtigbåt fra Måløy til Florø. Båten går klokka 0720. Jeg er drittrøtt. Men hva gjør man ikke for kjærligheten. Til øl.

Jeg har vært glad i øl i hele mitt voksne liv. Med det stadig økende tilbudet av håndverksøl har ølgleden de siste åra gått over i rein og skjær begeistring. Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt meg innom Florø. Men da jeg oppdaga at Kinn, favorittbryggeriet mitt, holder til i byen, inviterte jeg meg sjøl på hjemme-hos-besøk. I ærlighetens navn drar jeg faktisk ens ærend innom Florø for å se hvordan de lager godt øl.

Bryggeriet ligger et par kilometer utafor sentrum. Jeg kjenner duften av øl i det samme jeg ser skiltet til Kinn bryggeri. Produksjonsleder Ulf Hansen ønsker meg velkommen til paradiset. Vel, det er ikke Ulfs ord. Det er min tolkning av å få komme inn på dette hellige stedet. Ulf viser vei inn i produksjonslokalet. En sterk søtlig maltlukt slår mot oss. Jeg venner meg fort til duften, snart legger jeg knapt merke til den. På et arbeidsbord, som egentlig er en bardisk, står noen voksne flasker øl. Ulf skal teste kullsyrenivået i de tre sortene Sommarøl, Julefred og Skoddehav. Han både måler og smaker. Jeg får smake jeg også. Ulf spytter ut det ferske ølet når han har sjekka det han skal. Det gjør ikke jeg.

Når jeg tenker på mikrobryggerier, ser jeg for meg ølentusiaster som rører i små gryter. Men Kinn er langt forbi det nivået. Etterspørselen stiger raskt og sterkt. I 2016 regner de med å produsere i overkant av 600.000 liter øl. Kinn er av de største mikrobryggeria her til lands. For tida sysselsetter de en arbeidsstokk som til sammen jobber 14-15 årsverk.

– Kinn er det bryggeriet i verden som selger størst volum på polet, sier Ulf med et smil. – Skal du forresten ha et glass Skoddehav til?
– Ja, jeg klarer jo det, gliser jeg, takknemlig som et barn som får godteri.
– En arbeidsøl, kommenterer Ulf.

Ja, jeg skal jo skrive bok. Altså har han helt rett i at dette er arbeid. Hardt arbeid, vil jeg legge til. Vi kikker nærmere på de store tankene der ølet er i prosess. I meskekaret blir knust malt bløtt opp i varmt vann, forklarer Ulf. I et annet kar er det vørter, som er neste fase i produksjonen. Så er det tilsetting av humle, og videre til gjæringskar. Ulf snakker om platoverdier, temperaturer og en haug andre parametre bryggerne måler og kontrollerer. Det er opplysninger i skjemaer og på skjermer. Og nå har jeg vel egentlig ramla av lasset for en stund siden. Men det er visst ikke så vanskelig å brygge øl, påstår han. Det slår meg at den nærmest vitenskapelige produksjonsmåten, er en foredling av århundrers, ja årtuseners kunnskap om ølbrygging.

– Når smaken får styre brygginga heller enn regnskapskontoret, er sjansen stor for at det blir godt øl. Når det er sagt, det er ikke nødvendigvis volumstørrelsen som avgjør smaken. Det fins bryggerier som produserer enorme volum, og som samtidig lager godt og smaksrikt øl.

Vi setter oss inne på et kombinert kontor, lager og roterom.

– Skal du ha siste rest av Skoddehav? spør Ulf. – Den blir helt ut i vasken om du ikke tar den.
– Jeg ofrer meg. Jeg klarer ikke å se på at Skoddehav går i sluket. Det vil smerte for mye å se favorittølet mitt bli misbrukt på den måten.

Ulf har en dialekt som er omtrent som min egen, altså fra Østlandet. Jeg spør hvordan han havna i Florø. Ulf gir meg et kjapt riss av livet sitt. Vokst opp i Asker. 56 år gammel. Jobba som journalist i nærmere 30 år i avis og lokal-tv, avbrutt av noen prosjekter andre steder innimellom. For fire år siden takka han ja til sluttpakke i en nedadgående mediebransje. Sluttpakka ga han muligheten til å bytte bransje, til den oppadgående ølbransjen. Han dro til Berlin. Etter seks intense måneder fikk han mesterbrev i ølbrygging.

– Jeg hadde holdt på med hjemmebrygging på kjøkkenet noen år. Etter perioden i Berlin var planen å starte eget bryggeri i Asker. Jeg begynte prosessen. Men etter hvert fikk jeg følelsen av å ha tatt meg vann over hodet. Så dukka denne jobben opp hos Kinn. Jeg har ikke kjerring og unger, så det var ikke noe problem for meg å flytte hit.
– Hvordan trives du her da?
– Nå har jeg vært her rundt halvannet år. Jeg har hele livet vært en storforbruker av kultur. Sammenlikna med Oslo er det et kulturelt vakuum her. Vi har noen fine festivaler om sommeren, men ellers er det ikke så mye som skjer. Store muligheter for toppturer og kajakkturer veier opp. Det hadde blitt stusselig her uten naturen. Totalen er mer positiv enn negativ. Jeg trives bra, men savner Østlandet, det må jeg innrømme. Jeg tar ett år av gangen.

Ørlite bedugga og veldig glad takker jeg for meg og forlater Ulf og Kinn bryggeri. Jeg reker rundt i sentrum en stund i påvente av at hurtigbåten skal ta meg videre til Askvoll. Været er fint, men den beinkalde nordavinden er fortsatt påtrengende til stede. Jeg setter meg på venterommet på kaia et par timer før båten går.

Dersom du vil lese mer om sykkelturen kan boken kjøpes her.

Brussels Beer Challenge er en høyt anerkjent konkurranse. Den var Belgias første og har tredoblet antall deltagerøl fra starten i 2012. I år var 1512 forskjellige øl påmeldt. I dette selskapet var i år lille Lindheim Ølkompani fra Gvarv freidige nok til å melde seg på i klassen for «Old style Fruit-Lambic». Med andre ord så belgisk som det kan bli. Ølet de var påmeldt med var «Farmer’s Reserve – Coolship Plum» og det gikk ikke verre enn at de fikk med seg en sølvmedalje* hjem.

Ellers i Brussels Beer Challenge legger vi merke til:

– Totalt 37 land deltok
– USA er nest største nasjon, med 220 øl mot 332 belgiske.
– Kina for alvor kommer på banen og tok 8 medaljer med 69 påmeldte øl.
– Sør Koreanske KABREW vant Certificate of Excellence for sin American Pale Ale.
– «Italian Grape ale is the new kid on the block»
– Brussels Beer Challenge holdes i 2018 i Mechelen.

* Medaljene deles ut utfra kvalitet på ølet og ikke som konkurranse mellom dem.

«Tradisjonar er verdt å ta vare på, og når vi i tillegg har ein million øltørste turistar på veg gjennom bygda kvar sommar fann vi at det berre var å setje i gong. Produksjonsutstyret er nok modernisert ein del i forhold til gamle dagars tretønner, vedfyring og gjærstokk, men handverket og lidenskapen for noko godt i glaset er i stor grad den same.»

Kven står bak bryggeriet?

Jakob Torp Årset, bryggemeister, gründer og primus motor med 33%
Frank Maråk , dagleg leiar og bryggar. Har tatt diplombryggarkurs i 2017, 33%
Stian Peter Merok, 11%
Kenneth Løken, 11%
Karl Mjelva, 11%

Når var oppstart?

Firmaet vart stifta i 2014, produksjonsstart i 2015.

Kva marknad satsar de på?

Vi satsar både på daglegvaremarknad og hotell/restaurant. Lokalmarknaden (Møre & Romsdal og spesielt Sunnmøre) vil naturleg nok vera hovudmarknaden. Vi har eit godt utgangspunkt med ein million turistar som er innom Geiranger om sommaren, og det er her vi sel mest. Vi har dessutan som mål å auke salet lokalt i Geiranger i åra som kjem. No er vi på utkikk etter samarbeidspartnarar for å starte ein lokal Geiranger Bryggeripub.

Kva er målet?

Vi har som mål å bli det beste bryggeriet i Møre og Romsdal, og levere solide produkt. Geiranger Bryggeri skal levere kvalitet til ei kvar tid!
Vi har allereie nasjonal distribusjon gjennom ASKO. Nokre øltypar er også tilgjengelege i Vinmonopolet sitt bestillingsutval.

Kva tenkjer de om påstanden om at det no er ei overetablering av bryggeri her i landet?

Oss har rom for fleire! «Kvar ei bygd med respekt for seg sjølv må sjølvsagt ha eit bryggeri!» Samstundes er det ikkje til å stikke under ein stol at det å drive bryggeri er kostnadskrevjande, og marknaden i dag er for liten for så mange. Det går an å drive på idealisme ei stund, men etterkvart er det nok ein del som kjem til å falle frå pga. dårleg lønnsomheit.

Har endringane i kronekursen påverka oppstartsarbeidet?

Bryggeriet blei 300.000 kroner dyrare pga. lav kronekurs. Noko som førte til at vi måtte spytta inn litt meir pengar i form av private lån.

Har de ein klart definert profil?

Vi har ein fantastisk god designar med oss, Tobias Janius. Han har gjort ein svært god jobb, og skapt eit design med eit profesjonelt uttrykk. Han har fått frie tøylar til å gjere det han vil. Det er slik en får til det unike!
Vi har kanskje ikkje dei flaskene som skiller seg mest ut i mangfaldet i butikken, men eg kan med handa på hjartet seie at vi har ei av de finaste flaskene til å servere på bordet i ein restaurant. Eg er kokk og lidenskapeleg oppteken av mat og utrykk. For oss er dette viktig!

Har de ein klar bestseljar?

«Vikingstøa Pale Ale» er begynt å bli folke pale alen i Møre og Romsdal. Det er ein av dei beste pale aleane du får i Norge i følgje Aperitif si kåring i 2016.  Vi ser at denne sel meir og meir, men det er fortsatt «Friaren Pilsner» som sel mest. Dette er ein pilsner der vi har brukt rikelege mengder med Hallertau Mittelfruh. Den skil seg nok litt ut ifrå mengda, men er ikkje det poenget ?
«Bølga IPA» er vår bestseljar når det kjem til øl over 4,75%. Ein solid humlefrisk IPA med ein behageleg sødme som harmonerar godt med bitterheita i ølet.

Har de eit øl de spesielt vil anbefala våre leserar å kikka etter?

Vi vil anbefale å prøve vår «Vikingstøa Pale Ale» om du er i butikken. Når det kjem til øl over 4,7% så vil vi anbefale å sjå etter «Helvetesgjølet Quadrupel». Dette er eit øl på 10%, som blir produsert 6 månadar før det blei lansert i haust. Dette er på ein måte vårt juleøl, utan at det står juleøl på. Den er produsert i begrensa opplag på 800 liter. Du finn den i bestillingsutvalet på Vinmonopolet.
Vi har også nyleg lansert «Studebaker Chocolate Stout». Eit samarbeid med den prisvinnande Geiranger Sjokolade. Her har vi brukt førsteklasses sjokoladebønner. Eit perfekt øl til dessert eller kos på snille 5,3%.

Vil vi finna dykk på nokon av dei mange ølfestivalene rundt i landet med det første?

Vi prøvar å vere med på så mange vi kan, men vi har ikkje lagt ein heilt detaljert plan for 2018 enno.

Kor store batchar produserar de?

1000 liter.

Kor stor er antatt produksjonsmengde det første heile år?

Første år vart det produsert 33000 liter.
I fjor blei det blir det ca 45000 liter.

Tar de imot publikum på noko vis på bryggeriet?

På sommaren har vi for mykje anna å gjere, men haust, vinter og vår har vi gjerne grupper på besøk for omvisning. Dei fleste av desse er organisert gjennom Union Hotel Geiranger, men det kan også bestillast direkte med oss.

Grüne Woche er egentlig en Landbruks- og hagebruksmesse og dermed ikke det stedet en skulle forvente å finne så alt for mye øl, selv i Tyskland. Norske små og mellomstore produsenter av mat har imidlertid skjønt noe som ser ut til å ha gått de store hus forbi: Øl og mat hører sammen. Dermed har disse produsentene invitert med seg forskjellige bryggerier for å fremme norsk smaksmangfold.

Dette er de 16 bryggeriene og ølene de har med seg:

Svært få av bryggeriene stiller med egne folk.

Vi har hatt en såkalt bryggerirevolusjon i Norge. Lærere har forlatt kateteret til fordel for meskekaret. Ingeniører har snudd ryggen til skrivebordet og vendt oppmerksomheten mot maltkvernen. Økonomer har lagt kontobalansene bak seg og i stedet prøvd å balansere oppskrifter. Selvutnevnte øleksperter har fortalt skrøner om hvordan IPAen oppstod, hvorfor det kalles stout og fortalt oss hvilket øl som er det eneste som passer til pinnekjøtt. Vi har fått servert radio-nyheter om «Indisk Blekøl» og lest om øl som vist nok er brygget på humle. Men nå er revolusjonen over.

Lokalbutikkene har et såpass utvalg at en kan finne godt øl til de fleste retter og anledninger. Vinmonopolet har ansatt en ølansvarlig. Restauranter med hvite duker har fått egne ølmenyer. Kokker, av den typen som kan finne på å si at maten mangler «litt mortet flaksalt», har begynt å interessere seg for øl. Reiselivsmagasinene har begynt å anbefale bryggeribesøk rundt omkring i verden. Vi har fått norske humledyrkere. Musikkfestivaler har barer for «spesialøl». Rockeband lanserer egne øl i forbindelse med plateslipp. Vinanmeldere sniker inn en og annen øl i sine spalter. Det er dannet ølklubb på Stortinget. Vi har fått norske maltdyrkere. Øl blir omtalt og smakt på frokost-TV. Bryggere har begynt å få tilnærmet normale arbeidsuker. Det har blitt gitt ut egen quizbok om øl. Vi har så mange ølfestivaler at bryggeriene har begynt å si nei til å stille opp. Vi har fått tegneserier om hjemmebrygging.

Tradisjonelle bryggerier har begynt å kjøpe opp småbryggerier. Høyskoler har tatt brygging inn som fag. Vi har fått motebølger innen brygging. Journalister har sluttet å bruke kjendiser for å få promotere juleøltester. BI-studenter har begynt å gjøre prosjekter basert på bryggeribransjen og småbryggerier. Realitykjendiser begynner å få sine egne øl. 2 av 3 småbryggerier går med underskudd. Vi har begynt å importere bryggeridirektører. Vi har begynt å eksportere øl igjen. Kaffekonger har begynt å investere i bryggerier. Bryggerier kjemper daglig om plass på sosiale medier. Vi har fått «bryggerier» som ikke gjør annet enn å bestille etiketter og sette dem på øl andre brygger for dem. Reklamereglene brytes daglig. Bryggerifanklubbbene har inntatt Facebook.  Vi har fått investorer som ber om dine og mine penger for å investere dem i en bryggeribransje de helt tydelig ikke kjenner godt nok. Folk har begynt å spørre hvor de finner øl fra sitt lokale bryggeri når de skal på utenlandsreise. Kjendiser har begynt å investere i bryggerier etter råd fra gode(?) venner. Politikerne vil «legge til rette» for småbryggeriene.

Ølrevolusjonen er død
Leve ølrevolusjonen

8. mars ble konkurs for Telemark Mikrobryggeri offentliggjort i Brønnøysundregistrene.

Konkursboet blir styrt av advokat Øystein Malmgren i Skien.

Flaskeutvalget til Olso Mikrobryggeri og Trondheim Mikrobryggeri har frem til nå vært produsert på bryggerier i Telemark. Hva som skjer med dette fremover vet vi foreløpig ingenting om.

TV2 kåret nylig det de kaller «Norges beste pils». En stor tittel etter en kåring blant de 10 mest solgte lyse lagerølene i Norge, men overskrifter selger klikk, så det lar vi ligge. Det som overrasket svært mange, ja til og med journalistene ved denne testen, var vinneren. Såpass overraskende at jurydeltakerne, som selvsagt testet blindt, har måttet tåle noen spydige kommentarer, for Grans Bare Øl kan vel ikke være den beste av disse 10?

Det første jeg gjorde var selvsagt å oppsøke nærmeste Rema 1000 for å kjøpe en boks og teste selv. Jeg ble positivt overrasket. Dette var absolutt ikke det tynne greiene, med tydelig innslag av våt papp, som jeg hadde fått av disse blanke boksene tidligere. Ølet var rett og slett godt. Friskt og lett, med et passende innslag av korn og sødme. Et meget godt øl i sin klasse.

Etter å tidligere å ha ment at dette var et av landets dårligste øl møtte jeg her meg selv solid i døren. Det er noe de færreste av oss liker og jeg måtte prøve å finne ut hva som ligger bak. Er det jeg som har forandret smak eller har ølet blitt bedre? Juryens dom taler selvsagt for det siste.

Ettersom det ryktes at noen av Grans øl brygges på Arendals Bryggeri var første punkt å sjekke ut dette, men både mine vanlige kilder og ansatte på Arendals benekter dette. Neste punkt, og det jeg egentlig burde begynt med, blir en mail til Grans. Adm. dir. Morten Gran. Han er på reise, men tar seg tid til å svare.

Når du spør hva vi har gjort annerledes fra tidligere, så har vi ikke endret resepten – men vi har byttet samarbeidspartner på gjær.
I tillegg kan jeg også trekke frem følgende:

– Nye rutiner på kvalitetskontroll gjennom hele prosessen.

– Nytt og bedre system for sensorisk testing.

Dermed bør den gåten være besvart og de som ikke tror meg og juryen kan ganske enkelt ta seg en øl – en Bare Øl – og gjøre seg opp en mening selv. Personlig vil jeg ikke bli overrasket om jeg, neste gang jeg handler pils, kommer hjem med Bare Øl.

Et av fellestrekkene for disse ølene er at de gir oss ølnerder og humlehoder en god del mer enn det tidligere, mer masseproduserte, fra DRAGUR. Et annet fellestrekk er at Kim Odland har hatt et par hender med i produksjonen av dem og det meste av hodet med i utviklingen av dem.

Kim Odland er godt kjent i hjemmebryggermiljøet og har noen gjøkebrygg på samvittigheten sammen med Gahr Smith Gahrsen. Ølet fra deres felles prosjekt ABC Brewing var først og fremst tilgjengelig på Henrik i Bergen, men dukket og opp andre gode utesteder rundt omkring i landet. Godt øl fra to solide bryggere, men etter at Gahrsen skiftet ut ut klasserommet med brygghuset på 7 Fjell har det vært stille fra den kanten. Vi hadde faktisk begynt å lure på om unge Odland hadde funnet andre interesser, men nå er han altså tilbake.

«Gratulerer med ny jobb Kim, hvordan fungerer dette samarbeidet med Gulating?»

Takk. Det har seg slik at jeg ble kontaktet av Jan Ove hos Gulating i sommer som lurte på om jeg var giret på ta over tømmene til DRAGUR. Det endte med at de eksisterende ølene deres, foruten pilsen, ble kastet og det skulle bygges en ny katalog med øl.

Den nye ølserien består av både faste øl og sesong øl. Vi startet stille før jul med en lansering av fire juleøl i butikkstyrke og har i disse dager sluppet et påskeøl og de fire faste ølene i serien vår. De fire faste er en amerikansk pale ale, en session IPA, en amerikansk brown ale og en amerikansk hveteøl.

«Hvilke bryggerier har du samarbeidet med til nå?»

Jeg samarbeider per i dag med Qvart Ølkompani og 7 Fjell Bryggeri. Slik det står nå brygges de faste ølene hos 7 Fjell og sesong-ølene og one-offs hos Qvart. Når det kommer til å inkludere flere bryggerier foreligger det ingen planer om dette. Jeg er veldig fornøyd med samarbeidet og ølene fra både Qvart og 7 Fjell.

«Hvor mange øl fra denne serien har dere sluppet til nå?»

Til nå har vi sluppet fem sesongøl og fire faste øl (samt et bestillingsbrygg som også dukket opp i noen Gulating-butikker). Fire juleøl og et påskebrygg. De fire faste er en amerikansk pale ale, en session IPA, en amerikansk brown ale og en amerikansk hveteøl.

«Alt er så langt i butikkstyrke. Er det planer om noe sterkere?»

Foreløpig er det kun konkrete planer for butikkstyrke. Med dette sagt er har Gulating egne puber så det er ikke umulig at det dukker opp spennende øl der også. Det står i alle fall ikke på meg

«Blir det mulig å få tak i ølene andre steder enn på Gulatings utsalg?»

I og med at DRAGUR er Gulating sitt eget bryggeri så er ølet bare tilgjengelig på Gulating. Dette er imidlertid ikke mitt bord, så jeg skal ikke utelukke noe.

«Ligger det noen gjennomgående filosofi bak ølene du lager for Gulating?»

Ølet skal være solid, spennende og for alle. Planen er å utvikle en portefølje som passer for de fleste øldrikkere. Med dette sagt så er jeg utrolig glad i å bruke mye aromahumle og tørrhumle og dette er et gjennomgående tema for flere ølene.

«Kommer det noe nytt med det første?»

Ja. I skrivende stund bobler det et øl hos Qvart som kommer på flaske om ikke så alt for lenge.

«Er du nå «gift» med Gulating eller har du muligheter for å gjøre andre former for samarbeid?»

Å lage øl for DRAGUR er hovedfokuset mitt om dagene, og kommer nok til å være det i en god tid framover. Med dette sagt har jeg fortsatt mulighet å gjøre ting med både Black Cat og ABC. Å lage en ny runde med Henrik Imperial Amber (gjerne på boks) henger høyt.

«Vil vi noen gang få seg deg som fulltids brygger?»

En vet aldri. Foreløpig så trives jeg godt som gjøkebrygger. Med dette sagt er planene å bli mye mer hands-on i tiden framover.

En av dem som har vært med på å få Voss Bryggeri frem til det det er i dag er Andrew Rathband. Denne lavmælte, godlynte skotten, som kan flere språk en de fleste av oss i det hele tatt vurderer å prøve å lære. En mann det er trivelig å ta en øl med, men først og fremst en glimrende brygger.

Han forlot Voss og Norge for å dra ut i verden og søke nye eventyr, men nå er han tilbake og skal begynne å jobbe for Kinn. Vi tok en liten uformell prat med ham, for å høre hva som trekker ham tilbake til denne kalde steinrøysa. For å sikre at ikke noe forsvinner i oversettelsen gjengir vi intervjuet på engelsk.

So where have you been and what have you been up to since you left Voss Bryggeri?

Since leaving Voss. I spent 5 months working for Sori in Tallinn, but it was not a good fit. I then spent a month travelling around south east Asia before taking the Lead Brewer position at Brew By Numbers in London where I have been since August.

Most Norwegian would think that choosing Florø over London is kind of weird. Why this change from a world metropole of 9 million people to a small town of 9 thousand?

I really like London but the opportunity to be at Kinn – not to mention the skiing, fishing and all the amazing scenery and activities which Vestlandet has to offer – was too good to pass up. Also, I think most Londoners will agree the tube is awful… Though I will definitely come back for events and the occasional beer or two.

And why Kinn?

I’ve always liked Kinn’s beers, their ethos and for the fact they often are controversial for not just throwing a huge amount of new world hops in a beer. Such as making pale ales with English and German hops, brewing bitters and other traditional styles. So, when Espen asked to talk about the role I jumped at it.

What will be your tasks at Kinn?

My new job is as the production manager job. Which will include brewing, working with Espen and the management team to create new beers, continue producing great beer and plan for the future. As well as working with Vesle Kinn.

And when will you start your new position?

I will be starting in early May

Will there be a revolution at Kinn under your supervision?
NEIPA and cookie dough the next from Florø now?

Haha, no. I think there is enough bakeries in western Norway already, but there might be an experiment or two.

Will your tasks be exclusively at the brewery or will we see you at festivals and other happenings around Norway?

My role will mainly be in Florø but I am will be at the occasional festival and around about for festivals and events.

Vi ønsker Andrew lykke til hos Kinn og satser på at han har tid til en øl og en god diskusjon når han er i mer sentrale strøk, som f.eks. Bergen.

Dersom du aldri har vært på ølfestival har du virkelig gått glipp av noe. Dette å rundt med et lite smaksglass og diskutere øl med gode venner og folk en knapt kjenner er både avslappende og sosialt, om du da ikke er av dem som må smake alt og har øynene mer i listen over øl som må smakes og notater enn på det som skjer rundt deg.

Noe av det som gjør festivalen spennende er at bryggeriene gjerne tar med seg øl som ellers er vanskelig å få tak i. Små spesialbatcher, fatlagrede godsaker eller øl som ikke lenger er mulig å få tak i. Nøgne Ø gjorde f.eks. det siste på Molde Ølfestival sist helg. De serverte blant annet Dark Horizon 1, et øl som har vært omsatt for over 1000 kroner flasken ble dermed mulig å smake til samme pris som annet øl på festivalen.

Her er noen forslag til ølfestivaler du kan besøke fremover:

04.05 – 05.05 Bergen Craft Beer Fest

Bergen Ølfestival sitt svar på alle henvendelsene fra utenlandske bryggerier som ville være med på hovedfestivalen (se lenger nede). Her er det utenlandske bryggerier som rår grunnen, nesten alene. Noen utvalgte norske får være med.
Denne festivalen er og den første der smaksprøvene er inkludert i billettprisen. Noe som fører til en enda mer avslappet stemning og mindre mas (og kø) for flere bonger.
Ikke bli sjokkert om du treffer mer her.
Facebook

31.05 – 02.06 Hamar Ølfestival

En av Norges eldste festivaler. Ikke så stor, men det skulle gjøre den enda triveligere i Strandgateparken. Ølforedrag og partyband på kveldstid.
Hamars Culturelle Ølvenner er arrangør
Facebook

25.05 – 26.05 Bådin Ølfestival

Bodøbryggeriet Bådin sin egen festival. Store og små bryggerier fra inn og utland. Her bør det være mye spennende øl tilgjengelig.
Facebook

01.6 – 02.06 Fredrikstad Ølfestival

Festival på Båthuset Scene for tredje gang. Norske bryggerier.
Facebook

01.06 – 02.06 Karmøy Ølfestival

Karmøy har flere bryggerier enn Haugesund og da kan de selvsagt ikke henge etter på ølfestivaler. Arrangeres for første gang i år.
Facebook

08.06 – 09.06 Kongsberg Ølfestival

Intim festival på Opsahlgården Christians Kjeller, men spennende miks av norske og utenlandske bryggerier.
Facebook

08.06 – 09.06 Oslo Mikrobryggerifestival

Skal det være lokal så skal det være lokalt sier Grünerløkka Brygghus og har invitert 18 bryggeri fra Osloområdet.
Facebook

15.06 – 16.06 Askim Ølfestival

Liten festival i Byrommet. Todelt med hjemmebryggerevent og ren ølfestival.
Facebook

15.06 – 16.06 Håndverksølfestivalen i Oslo

Noe så originalt som en ølfestival i en kirke. Arrangeres for andre år. Bryggerier fra inn og utland.
Facebook

30.06 Oseana Ølfestival

På Os i Hordaland. Liten intim festival, med norske bryggerier. Det lokale nyoppstartede Bjørnafjorden Bryggeri nok blir hovedattraksjonen for de lokale.
Facebook

Sommerferie

02.08 – 04.08 Bryggerifestivlaen i Trondheim

Norges nest største ølfestival. Mest norske bryggerier, men og noen utenlandske gjester. En folkefest.
Facebook

17.08 – 18.08 Jernteppet Ølfestival

Norges og antagelig verdens nordligste ølfestival, på Jernteppet i Hammerfest.
Facebook

17.08 – 19.08 Horten Mat og Ølfestival

Familiefest med fokus på mat og øl.
Facebook

24.08 – 25.08 Ålesund Ølfestival

Del av Den Norske Matfestivalen i Ålesund. Arrangert for første gang i 2015
Facebook

31.08 – 01.09 Bergen Ølfestival

Norges største ølfestival, og det kun med norske bryggerier. Folkefest med Bergen Matfestival som nærmeste nabo.
Festivalen der jeg aldri får smakt det jeg har planlagt, fordi jeg treffer så mye trivelig folk.
Facebook

21.09 – 22.09 Haugesund Ølfestival

På Høvleriet, så tett på Smedasundet som det er mulig å komme.
Facebook

28.09 – 29.09 Sur og Bitter

Sandnesgaukene er så blide og trivelige at de må arrangere en festival rundt surøl og humlebittert øl for å finne balansen.
Facebook

05.10 – 07.10 Norsk Kornølfestival

Det som var Norges mest sære festival har vært med på å gjøre kveik så hipt at det nå er en av verdens hippeste festivaler. Her finner du smaker som får haken til å droppe.
Facebook

26.10 – 28-10 Stranda Porter & Stout Festival

En festival med mørke øl i fokus, men du finner og de lysere variantene. Trivelig og intim. Arrangement for bransjen tidlig i uken og for oss andre i helgen. Gode foredrag.
Jeg var i fjor og skal i år.
Facebook

Frem mot jul kan det være greit å se etter juleølfestivaler. Bergen Ølfestival og Grünerløkka Brygghus arrangerte slike i fjor.

Det antas at det nå finnes rundt 250 bryggerier og «bryggerier» her i landet. Mange av dem drives av enkeltpersoner, familier eller små vennegjenger som ikke engang vurderer å legge ut aksjer for salg. Andre ordner finansiering gjennom innhenting av aksjekapital fra kjente og ukjente. Spørsmålet blir da om det vil være en god investering å sette deler av sparepengene i bryggeriaksjer.

For å ta det mest grunnleggende først. Aksjer er en alltid en langsiktig investering og horisonten er lenger i aksjer som ikke er børsnoterte enn den er via børsen, der det (nesten) alltid er mulig å komme seg ut forholdsvis raskt.

Blir du tilbudt aksjer i et bryggeri kommer dette gjerne sammen med argumenter på hvorfor du bør kjøpe deg inn i ølbransjen og hvorfor du bør kjøpe deg inn i nettopp dette bryggeriet. Jeg her konsekvent holdt meg borte fra slike investeringer, for å ikke blande roller, men jeg har gjort meg noen tanker om de forskjellige argumentene.

De dårlige argumentene:

«Øl er in»

Joda, det er det, men veksten er ikke så stor som den var og bransjen har en solid overkapasitet. Den tiden da utestedene oppsøkte småbryggerier for å hente øl er for lengst forbi. Nå er det en gjerne en større jobb å finne marked for ølet enn å brygge det.

«Det er mye penger i øl»

Dette er for så vidt sant om en ser på hva øl koster og hvor mye penger som er involvert, men den store profitøren er og blir staten, som grovt sett stikker av med 2/3 av det en øl koster i butikken. I tillegg bør det nevnes at 2/3 av småbryggeriene gikk med underskudd i 2016, som er de nyeste offentlig tilgjengelige tallene.

«Vi skal bli det neste store!»

Glem det. Dette skjer ikke med et bryggeri som må ut og hente finansiering fra privatpersoner de ikke har noen forhold til i utgangspunktet. «Det er en jungel der ute» og det trengs solide økonomiske muskler om en i det hele tatt skal nå topp 10 av norske bryggerier. Større muskler enn en får av 100 småinvestorer.

«De som står bak kan utelivsbransjen»

Et helt greit argument for å kjøpe aksjer i et utested disse starter opp, men produksjon av øl er noe temmelig annet. Det trengs en mer spisset ekspertise og ikke minst låser det kapital mye lenger. I utelivsbransjen kan en hente ut forskudd ved å inngå langsiktige avtaler med de store bryggeriene og en trenger ikke betale første leveranse med øl før det meste av bør være solgt. På andre siden av bordet er det ikke noen økonomisk forhåndshjelp å hente og må låse penger i utstyr, råvarer og lønn. I tillegg kommer tregheten på inntektssiden når utelivsbransjen får fra 14 dager til halvannen måneds betalingsutsettelse. Kort oppsummert blir pengeflyten en helt annen, uten at dette gjør utelivsbransjen til en dans på roser. Husk også at det er bryggeriet som sitter med kvalitetsansvaret for varene.

«De som står bak kan vin/brennevin»

Her blir også sammenligningen lite relevant. Det er stor forskjell på å produsere en ferskvare med rett kvalitet, i rette mengder og til rett tid og det å importere det en ser for seg at det lokale markedet vil ta unna i overskuelig fremtid. På selgersiden kan imidlertid denne erfaringen være meget god å ha med, enten i bryggeriet eller som partner.

Argumentene som må vurderes:

«De som står bak har startet en rekke bedrifter»

Dette kan fort være positivt i den forstand at de da bør kunne prosesser og ha lært av eventuelle tabber. Her bør en imidlertid grave litt dypere. Er bedriftene fortsatt i i drift?  Dersom dette ikke er tilfellet kan det være greit å se på grunnen til dette. Solgte vedkommende seg ut eller ble h*n presset ut? Var disse bedriftene i sammenlignbare bransjer? Er det snakk om en seriegründer som har gjort det til sin levevei å selge halvgode ideér?

«Dette området trenger et bryggeri»

Det finnes fortsatt byer og geografiske områder i dette landet som ikke har sine lokale bryggerier. Dersom dette er tilfellet for det aktuelle området, og planene er tilpasset dette, kan prosjekter som dette være spennende.

«Du kan vel hjelpe en venn?»

Å hjelpe en god venn i gang med noe kan gi en enorm tilfredsstillelse og det å bygge opp noe sammen kan forsterke vennskapet, men det kan og rive i stykker vennskapet om en blir uenige. Så lenge en har dette i bakhodet kan en gjerne investere i venners bryggprosjekter. Forvent bare ikke å få pengene raskt tilbake.  Sørg og for å sjekke at den som starter bryggeriet er klar over hvor mye arbeid et lite bryggeri medfører. En som startet for et års tid siden beskrev nylig sin arbeidsdag kort og konsist som: 08-16 + 19-22. Med andre ord mer enn livsstil enn en vanlig jobb.

De gode argumentene:

Sant å si finner jeg ikke noen direkte gode argumenter som kunne fått meg til å  investere sparepengene i et bryggeri, slik situasjonen i markedet er nå. De finnes nok, og da gjerne som varianter av det som er nevnt over, men husk at de ikke er gode uten at en kan grave litt rundt dem og finne at de står på solid grunn.

Jeg understreker at det ovenstående først og fremst gjelder produksjonsbryggerier. Dersom det f.eks. er snakk om en bryggeripub vil situasjonen bli en annen og geografi og mulig marked blir langt mer sentralt. Tilsvarende gjelder for «bryggeri». Disse som sender en mail til et bryggeri og en annen til en etikettprodusent for så å kjøre varene ut på markedet. Dersom de virkelig har et marked kan det være en grei investering, men døren til uteliv blir smalere og smalere og til dagligvarebransjen er det knapt mulig å komme gjennom den lille åpningen finnes.

Forklaringen er ganske enkel. Det er fullt lovlig å sette ned prisen på alkoholholdige varer så lenge prisen forblir lav over tid, og når Vinmonopolet justerer sine priser noen ganger i året kan det også gå denne veien. Årsakene til reduksjonene kan være flere, men hovedsakelig er det at grossisten kan ha funnet ut at det vil være bedre økonomi i lavere pris og (forhåpentlig) større omsetning, eller at varene er på vei ut av Vinmonopolets sortiment. Det siste er tilfellet for de fleste ølene som får en betydelig prisreduksjon, men det finnes og andre grunner. Jeg vil f.eks. anta at Austmann setter ned prisen på sin IPA for å komme ned rundt 40 kroner og konkurrere  IPAer fra 7 Fjell, Amundsen og Lervig. Større batcher og omlegging av grossistleddene hjelper til med å finansiere dette for Austmann.

På listen finnes finnes en del som må betraktes som gode kjøp,
som f.eks.:
Delirium Argentum, 82 på Ratebeer
Nøgne Ø Nødingen, 86 på Ratebeer, på listen pga. omlegging til 0,33
Mikkeller Skør BA Red Wine, 91 på Ratebeer
Sori Brewing Laudatur XVI, 97 på Ratebeer
Dieu du Ciel! Péché Mortel, 100 på ratebeer

Andre er mer midt på treet og atter andre er for spesielt interesserte.
Felles for de fleste med solid prisnedgang er imidlertid at de kun er tilgjengelige på enkelte polutsalg. Her kreves det med andre ord litt forarbeid før en går på skattejakt.

Nedsatt 15,- eller mer

Nedsatt 10,- eller mer

Nedsatt 5,- eller mer

Oversikten er utarbeidet av en øl- og tallnerd som foretrekker å forbli anonym.

Med forbehold om eventuelle feil.

Hystrix Blonde

Lime Infused Ale
ABV: 4,5%
0,33 L flaske

Belgisk Blonde Ale.
Bryggeriet beskriver den som «en citrusdrevet frisk 1amerikansk blonde ale infusert med ferskpresset limefrukt, -håndskrelt og håndpresset av våre bryggere»

Ikke smakt, men høres ut til å fungere glimrende på en varm sommerdag.

Distribueres gjennom Asko/Vectura og bør da være tilgjengelig både i dagligvare og uteliv.

Hystrix Saison

Lime Infused Ale
ABV: 6%
0,33 L flaske

Saison, som betyr sesong, stammer fra den fransktalende delen av Belgia. Tradisjonelt brygget i vintermånedene og servert arbeiderne på gården i sommermånedene. Det er liten tvil om at de tradisjonelle variantene var noe svakere enn de moderne versjonene. Rundt 3% antas og det passer bedre for kombinasjon med ljå enn de 5-7% den gjerne ligger på nå.

Nøgne Øs versjon er tilsatt ferskpresset limejuice og beskrives som «Lett, frisk, fyldig og fruktig».

En grei belønning etter at plenen er klippet?

Vinmoopolet

Konnjøl

Norwegian Farmhouse Ale
ABV: 6,5%
0,33 L flaske

I sin jakt på nye smaker har Nøgne Ø gått i kompaniskap med kveik-entusiast William Holden og brygget et øl opp mot slik de har blitt brygget på Sunnmøre i århundrer. Da selvsagt et råøl (pasteurisert, men ikke kokt). Kveiken som er brukt ser fra Ebbegarden i Stordal.

Kveikøl kan gjerne endre seg etter noe lagring. Dermed blir det et par flasker av denne på artikkelforfatteren. En for nå og minst en for senere.

Underkjent av Vinmonopolet, som tydeligvis ikke var klar over kveikens egenart og endring, og en må derfor søke opp gode utesteder for å finne denne.

Mad Apple

Spontaneous Cider
ABV: 4,5%
0,75 L flaske

Når Nøgne Ø lager sider (eller cider som det heter i utlandet og når det er kunstig) tuller de ikke. Denne er spontangjæret på hageepler fra Agder og ciderepler fra Normandie. Ingen tilsetninger er gjort.
Jeg smakte den mens den ennå lå på tank og den formidlet da sitt opphav så godt at jeg begynte å drømme om ungdommens epleslang ..

Beskerevet som «en tørr og frisk cider med en fremtredende smak og en lang ettersmak av epler. Helt naturlig.»

Bør passe godt til 17. mai-frokosten, for dem som serverer den med alkohol.

Tilgjengelig i Meny-kjeden.

Bad Apple

Spontaneous Cider
ABV: 6%
0,75 L flaske

Storebroren til «Mad».
Litt mer av alt. Inklusive alkohol og tilhørende avgifter.

Vent til etter 17-mai-toget med denne.

Vinmonopolet

Det har vært diskutert lenge og nå blir det virkelighet. Man kan endelig handle øl på bensinstasjonen. Det er imidlertid en liten ulempe med det hele. Det gjelder bare i Grimstad og bensinstasjonen er nedlagt. Pumpene står der riktignok fortsatt, men nå bare som betalingsautomater. Der det tidligere ble solgt brus, pølser og tennplugger skal det nå selges øl. Øl fra Nøgne Ø.

Det er snakk om en såkalt pop opp butikk. Et fenomen vi kjenner best fra store byer i utlandet, men nå har Nøgne Ø valgt å ta det til brygge-metropolen Grimstad. Bryggeriet jobber hardt med å få åpnet butikken på mandag, men er i øyeblikket ikke overbevist om at de rekker dette, men før vi skriver torsdag lover de at det skal være mulig å handle øl i den gamle Shellstasjonen i Smith Petersensgate 7. Åpningstider blir 10:00 – 18:00 og butikken vil vare like lenge som skolens sommerferie.

I tillegg til hele Nøgne Øs sortiment av «butikkøl» (<4,7%) vil de være mulig å kjøpe brus fra nyoppstartede Grimstad Brusfabrikk og ikke minst vil butikken være startpunkt for omvisninger på bryggeriet. En kan ganske enkelt kjøpe billett til omvisning i butikken, hoppe på den daglige oppsatte bussen klokken 12:45 og få med seg en trivelig omvisning på et av landets beste bryggerier. Når bussen så leverer de omviste tilbake til samme sted har de knappe 100 meter å gå opp til Apotekergården, der det er både mat og mer øl å få kjøpt.

NEIPA, eller Dobbel Dry Hopped Ales, er inn for tiden og svært mange har prøvd seg på stilen. Nå har også Bryggerhuset hos Aass kastet seg på hypen. De har selvironisk døpt ølet «Hype Train». Leder for Bryggerhuset, Gard Wigdahl Karlsnes, forteller om et lett rosa og uklart øl, med 9 gram humle per liter og en ABV på 6,0%. Humlene som er brukt er Jarrylo, Southern Promise, Lemondrop, Pacific Gem, Simcoe og Cascade. Forklaringen på fargen finner vi i resten av ingrediensene: Julebrus, chit-, havre-, cara-malt, laktose, flaket havre, kirsebær- og bringebær-konsentrat.

«Karboneringen» har de gjort med nitrogen. Noe som skal ha tilført en enda rikere munnfølelse og mindre syrlighet.

«Hype Train» er tilgjengelig på 20l KeyKeg og kan tappes med standard utstyr for KeyKegs. Det er kun brygget 800 liter og det er ikke planer om å gjenta eksperimentet.

At pub-delen av Gulating inngår en avtale med Hansa Borg Bryggerier (HBB) er i og for seg ikke noe problem rent isolert sett. Slike avtaler inngås «daglig», men om en ser dette i lys av tidligere uttalelser fra kjeden blir det hele litt merkelig. Her er et knippe uttalelser fra Gulatings hjemmesider og deres crowdfounding-kampanje «Tingsmenn til tusen».

Vi i Gualting har tenkt å endre dagens situasjon. Der de store gigantene liksom skal bestemme hva vi skal drikke?

Tingsmenn til tusen video

Vi vil ha med deg som vil jobbe for en ølrevolusjon. Der folket bestemmer hva vi skal drikke.

Tingsmenn til tusen video

Drikk ditt eget øl. I din egen pub.

Tingsmenn til tusen video

Én ting har historien lært oss – vi kan ikke la det være opp til industri­pilsprodusentene og dagligvare-triopolet å sørge for mangfold og kvalitet. Vil du ha et øl – i fremtiden, må de mange håndverksbryggeriene få sjansen til å lykkes.

Tingsmenn.no

Øl har i ånden aldri vært eid av storindustrien. Men industrirevolusjonen muliggjorde bryggerier tuftet på kostnadseffektiv volumproduksjon fremfor kvalitet.

Tingsmenn.no

La folket bestemme. / Vi vil at folket skal bestemme!

Om Gulating

Som dere ser er det litt avstand mellom det Gulating uttaler og det de nå har gjort. Hvordan det påvirker deres image fremover vil kun tiden vise, men jeg tillater meg å spekuler litt over hva dette kan ha å si for utvalget på de aktuelle pubene og  for småbryggerienes betingelser.

En slik avtale dreier seg i bunn og grunn om penger og i dette tilfeller er det nok snakk om det som bransjen kaller kick back. Det vil si at kunden får rabatt i ettertid ut fra en tabell for solgt mengde. Dette er så innarbeidet at vi fikk det  på Teknikerkroen (en studentkro med åpent en gang i måneden) den gang jeg var med og drev den. En stor aktør kan kan imidlertid forhandle seg frem til en bedre kick back enn en liten. I tillegg kommer det som kalles «kick back up front». Dette er rene penger som de store bryggeriene gir utestedene til innredning og oppussing før de i det hele tatt er i gang. Spørsmålet for de som vurderer å starte en Gulating-pub blir da om de tjener på denne avtalen, eller om de ville kommet bedre ut av det med en direkte avtale med et stort bryggeri. Eller for å si det på en annen måte: Hvor mye av pengene fra avtalen havner i selve Franchisekjeden og hvor mye havner på hver enkelt pub.

For småbryggeriene vil dette si at det blir færre kraner å konkurrere om, men det er også kommet en annen faktor på bordet. Det er nå åpnet for av salg av tilkomst til kraner i Gulatings puber. Når HBB betaler for å få sin pils på kraner på en Gulating-pub vil det overraske svært lite om dette også blir krevd fra andre aktører. Dette går selvsagt mest ut over de aller minste. De som Gulating har snakket så varmt å hjelpe.

Hvem er det da som bestemmer hva vi skal drikke?
Folket eller Gulating, Hansa Borg og de som er store nok til å kjøpe seg en plass ved bordet eller kundene?

Jeg lar Gulatings selvmotsigelser ligge for nå. Legger til side tastaturet, finner meg en kopp nytrukket kaffe og lar og lar Mark Knopfler og gjengen ta meg inn i ferieuken.

The work force is disgusted downs tools and walks
Innocence is injured experience just talks
Everyone seeks damages and everyone agrees …

Bryggeribransjen er i vekst og få plasser har den vokst så raskt de siste årene som i London. Det som var små spennende bryggerier blir raskt store bedrifter, eller de blir værende små og må slutte med lørdagspub fordi hipstere fra «hele verden» invaderer nabolaget.* Et av bryggeriene som har vært med å bane vei for ølrevolusjonen i England er Beavertown. Fra å være en del av et pizzabakeri har de nå vokst til å bli både nasjonale og internasjonale. De har og vokst ut av sine lokaler flere ganger. Noe som har ført til at de har sluttet å sende øl til blant annet Norge, rett og slett fordi produksjonen ikke var stor nok til få øl frem til alle som ville ha og i slike situasjoner er det mest logisk at en først dekker nærområdene.

Når en vokser på den måten kommer en gjerne til et punkt der det er behov for større investeringer enn et par nye gjæringstanker eller en raskere tappelinje, dersom en ønsker å fortsette å vokse. En trenger rett og slett et større bryggeri, eller et i tillegg til det en har. Da Beavertown kom så langt undersøkte de forskjellige muligheter for finansiering. Blant annet ble crowdfunding/folkeaksjer parkert som lite hensiktsmessig, før de inngikk en avtale om salg av aksjer til Heineken. Merk at dette var en minoritetspost og grunnlegger Logan Plant fortsatt har majoriteten og skal fortsette som daglig leder.

Nå våknet imidlertid den overdrevent politisk korrekte delen av ølbransjen. Da selvsagt med utgangspunkt i USA. Et marked som har helt andre rammebetingelse enn de europeiske og ikke minst et marked der de store bryggeriene har herjet langt hardere enn i Europa. Det fortsatte i Storbrittania, Sverige og andre Europeiske land.
Kort oppsummert var ordlyden: «Når dere går i partnerskap med «Big Beer» vil ikke vi ha noe med dere å gjøre lenger». Dette skjer i første rekke ved at de trekker seg fra ølfestivalen «Beavertown Extravaganza». En av de mer nerdete festivalene i Europa, der folk står lenge i kø for å smake det og det ølet, selv om alt øl er inkludert i billetten.

Noen mener selvsagt dette oppriktig og noen få prøver å drive sine bedrifter etter prinsippene om å holde seg unne store konsern, men samtidig jubler de gjerne dersom en stor matkjede vil ta inn ølene deres. Da gjerne de samme matkjedene som presser ut små bryggerier fordi de ikke kan «levere på pris» og som i de landene det er lov selger den beste hylleplassen til de store bryggerikjedene. Det er med andre ord ikke så lett å leve slik en predikerer, men ikke alle går like langt som BrewDog-grunnlegger James Watt. Han har via blant annet Twitter forkynt at BrewDog nå ikke lenger vil føre noe av ølet fra Beavertown. Det at han og partneren brukte de samme finansmeglerne som Beavertown da de selv solgte 22 % av sitt eget bryggeri til et investeringsselskap, som også eier andre bryggerier, er ikke så nøye i denne sammenheng. Heller ikke at BrewDog har brukt samme metoder som «Big Beer» mot en liten pub som hadde samme navn som et av deres nye produkter. Mindre «Punk»** blir det rett og slett ikke, og at hans forslag til regler for «craft breweries», der han listet maks 20 % eksterne eiere, plutselig forsvant etter salget, hjelper ikke.

We will no longer be selling Beavertown beers or attending Beaver Ex. I wrote this piece in 2015 but it seems very relevant today too https://t.co/36Jn93MRI3

— James Watt (@BrewDogJames) June 21, 2018

Ølnerder har hektet seg på disse meningene og legger all skyld på Beavertown for at deres Extravaganza når ikke blir det den i utgangspunktet så ut til å bli. Jeg skjønner godt at de er skuffet, men bør de plassere all skyld hos Beavertown? Som nevnt er det de færreste av bryggeriene som trekker seg som kan si de lever 100 % etter det de markedsfører seg som og hvor mye skyr de krenkede festivalkundene «Big Beer» i hverdagen?
Unngår de Lagunitas, Brixton og de andre som er eid, helt eller delvis, av Heineken?
Unngår de Boulevard, Firestone Walker, Liefmans, Maredsous og de andre som er eid, helt eller delvis, av Cuvel Morgat?
Unngår de Cigar Brewing, Oscar Blues og de andre som er eid, helt eller delvis, av Firemantle Captial Partners?
Unngår de Terrapin, Hop Valley og Pilsner Urquell som er eid, helt eller delvis, av Tenth and Blake?
Unngår de øl importert av de store norske bryggeriene?
Unngår de øl distribuert av de store norske bryggeriene?
Unngår de øl solgt av de store butikkjedene, som hel klart prioriterer de store norske bryggeriene?

Svaret for de aller fleste er nok at de velger øl ut fra hva det smaker og ikke hvem som eier en eller alle aksjene, men bør de da blir så gjennomført krenket av at et bryggeri vil øke kapasiteten nok til at de og blir tilgjengelige her i landet?

Selv setter jeg ærlighet høyere enn det å påføre andre prinsipper jeg ikke selv klarer å leve etter. Derfor ser jeg frem til at «Neck Oil» blir tilgjengelig her i landet og har ingen planer om å drikke nevneverdig mer fra BrewDog med det første.

*The Kernel har sluttet med lørdagspub etter at det som var en koselig nabolagssammenkomst ble endret til reisemål for busslaster med øltørste turister.
** om du ikke tok «punk» referansen kan det være greit å google «Brewdog Punk«.

Før Norbrew ble en realitet jobbet noen av personene bak med et annet prosjekt. De tilbød små bryggerier å overta alle deres aksjer mot at disse fikk andeler i konsernet som skulle dannes. Konsernet skulle så ta seg av distribusjon, markedsføring, regnskap osv. Snodig nok valgte ingen bryggerier å satse alt de hadde bygget opp på noe så usikkert som planer fra mennesker de ikke kjente. Dette på tross av at salgsargumentet var at det skulle skapes «et Orkla for øl». Noe som i seg selv forteller hvor mye mer gjengen var interessert i penger enn selve ølbransjen, da det er nettopp disse gigantene de fleste av småbryggeriene kjemper mot. Prosjektets navn var forøvrig Pandora. Litt fornøyelig når en vet at det ikke bare godsaker som kom ut av den boksen/krukken.

Dermed ble løsningen å starte egne bryggerier og de gikk bredt ut for å skaffe penger til dette. Informasjonsmøtene for emisjonene beskrives som rene vekkelsesmøter. Det var ikke måte på hvor mye som skulle produseres, hvor mye penger som skulle tjenes og hvordan konsernet skulle vokse. Aass og Mack skulle passeres allerede i 2019 og fra 2017 skulle en gå med overskudd. En salgsmetodikk som er et stykke borte fra det resten av bryggeribransjen har drevet med. Dette ble imidlertid mer forståelig når deres tilknytning mot pyramidespillet Lyoness ble avslørt.

De tre bryggeriene som skulle produsere øl, og penger, for konsernet:

Northern & Co som ble etablert på den lille øykommunen Fedje, med brask og bram, og tilhørende tilskudd. Selve bryggeriet varte så lenge brygger og daglig leder orket å jobbe 10-12 timers dag og kjempe mot konsernledelsens innfall. Da de fikk nok ble produksjonen flyttet til Voss Fellesbryggeri, noe som førte til at produktutvikling ble så godt som ikke-eksisterende og det ser heller ikke ut til at det er så mange batchene som har vært produsert på Voss.

Voss Fellesbryggeri ble, som navnet tilsier, etablert på Voss. Navnet er så tett på de tidligere etablerte Voss Bryggeri at selv vossinger sliter med å skille dem fra hverandre. De er da ikke til å undre seg over at gjengen bak Voss Bryggeri var litt avvisende til invitasjonen om å slå sammen de to bryggeriene. Voss Fellesbryggeri er ellers kjent for å profilere seg i media med sine kjendis-aksjonærer. Dette hjalp ikke stort og bryggeriet er nå slått konkurs, blant annet med en solid gjeld til Tine for råvarer til Fjellsider.

Siste Sang (registrert som Oslo & Akershus Bryggeri) er det siste tilskuddet på bryggeri-stammen. Det tok sin tid både å etablere bryggeriet og å få ferdig lokalene. Ryktene sier at det var stillstand en solid periode fordi firmaet som stod for oppussingen ikke fikk betalt. Om dette er sant vet jeg ikke, men et byggefirma er i alle fall listet med pant på over 5 millioner i bryggeriet.

I tillegg rår konsernet over:

Fjellsider AS, som holdt navnet da Voss Fellesbryggeri produserte cider/sider på eplesaft fra Tine.

Bodø Aktiebryggeri, som ihht. Norbrew skal gi Bodø det bryggeriet de fortjener, så snart tilstrekkelig med lokale investorer legger penger på bordet.

Den Norske Krone, som er premiert for sitt design, produsert av andre og vanskelig å finne i butikkene. Ølet til Den Norske Krone er ikke produsert hos noen av søsterbedriftene.

Tilbake til historiefortellingen. Her er noen historiene det humres og undres over i bryggerikretser:

I tillegg til historiefortelling dreier det å bygge opp en fast kundegruppe seg i stor grad om relasjoner. Spesielt mot utelivet. Flere innkjøpere på serveringssteder lurte derfor på hvorfor de fikk beskjed om at de ikke lenger skulle kjøpe inn Norbrews øl direkte fra det lokale bryggeriet, men måtte henvende seg til hovedkontoret i Oslo. Noe som neppe var en boost for salget.

Da Bryggeland gikk konkurs kjøpte Norbrew konkursboet. Noen uker senere skal det ha kommet en telefon til en av landets største bryggebutikker, og da også deres største konkurrent: «Unnskyld, dere kan ikke hjelpe oss med å få tak i litt humle».
Status for Bryggeland er nå litt uklar, men deler av selskapet skal være solgt videre.

Da et av bryggeriene måtte forsterke gulvet for å øke kapasiteten fant ingeniøren som skulle gjøre styrkeberegningene det noe tungvint å ta ferge til Fedje. Lokalbefolkningen lurer fortsatt på hvordan et lite bryggeri kunne ha råd til å sende en mann to turer i helikopter for å kikke på et gulv.

Det eksisterte en stund en blogg som skulle ta for seg det gode liv, men samtidig viet all oppmerksomhet til produkter under Norbrew-paraplyen. Denne er nå helt borte. Vistnok etter hardt press fra ansatte lenger nede i systemet, som ikke ville være med på slik ulovlig markedsføring.

Når det gjelder salg har vi neppe noen gang sett så mye jubel i sosiale medier over å få plassert en enkelt tappekran på et hotell. Til alt overmål tagget med #ipapils.

Noen på hovedkontoret hadde vist nok funnet ut at ca. halvparten av produksjonen skulle gå til butikksalg og den andre halvdelen skulle gå til uteliv. Hva som skjedde med informasjonen på veien er ikke godt å si, men det fortelles at dette førte til at store deler av produksjonen ble fordelt 50/50 mellom flasker og fat (keykegs). Noe som igjen førte til at det hopet seg opp med fat på lageret. Drikker du kun fra kran når du er ute på byen?

Norbrew sentralt bestemte seg for å arrangere ølfestival under Smalahovesleppet på Voss. Dette ble en komedie fra ende til annen. Bryggeriene ble i invitasjonen lovet bedre bevertning enn på noen annen festival, men denne så de aldri noe til. Markedsføringen var totalt fraværende og de som stilte opp var strengt tatt ikke interessert i øl. Midt under festivalen ble lysene slukket, og med det festivalen stoppet, for å gi Arne Hjeltnes rom til å boltre seg på scenen. Tilskuerne drakk da store mengder standardrisert pils fra stedets bar i stedet for å smake øl fra bryggeriene som var der for å markedsføre seg. To timer før festivalen var slutt begynte bandet som skulle spille senere på kvelden å varme opp. De fleste bryggeriene pakket da sammen og konstaterte at de ikke var i nærheten av å tjene penger på fadesen. Mens dette foregikk ble ledelsen i Norbrew tagget på sosiale medier under en bedre middag på et av stedets hoteller. Selvsagt med tilhørende dyr vin fra hotellets kjeller.

De som tok seg bryet med å sjekke Voss Fellesbryggeri sitt regnskap for 2016 lurte på hva bryggeriet hadde tenkt på da de investerte vel 100 000 i pyramide-cash-back-systemet Lyoness. Forklaringen kom da Bergensavisen begynte å grave i koblingene mellom Lyoness og Norbrew. De fant at flere av dem som hadde vært innom styret i Norbrew også var sentrale i Lyoness i Norge og at samtlige av bryggeriene hadde kjøpt andeler i systemet. En litt merkelig investering når en opererer i en bransje der all rabatt til privatpersoner er forbudt. Daglig leder i Norbrew, Steinar Knudsen, omtalte ellers disse koblingene som «en ikke-sak».

Kongstanken bak denne miksingen av bryggeri og pyramide var vist nok å få Norbrews merkervarer inn på finere steder som er knyttet til Lyoness. For å få det til kunne det nok vært greit å ha tendenser til eksport til land der slike knytninger er lovlige. Alt i alt sitter en igjen med spørsmålet om kjøp av disse andelene i Lyoness var til bryggeriene og aksjonærenes beste eller om dette kun tjente styremedlemmene som solgte dem.

Bergensavisen har også skrevet om rettssaken en tidligere ansatt i Norbrew satte i gang fordi han mente seg usaklig oppsagt. Her kom det frem en del historier Norbrew nok helst ville ha beholdt i sin indre krets. Blant annet at daglig leder har hatt en årslønn på rundt 1,7 millioner. Noe som er det doble av det ledere for bryggerier med dobbelt så stor produksjon som hele Norbrew-konsernet har.

Hvilken stilling Norbrew har i resten av bransjen kom ganske klart frem da det ble rene dugnaden for å hindre dem å kjøpe 60% av Haandbryggeriet. Dette ble gjort mens Norbrew gjorde emisjonen for oppkjøpet og den økte kapitalen ble brukt til andre prosjekter, eller muligens videre drift av eksisterende prosjekter. Svaret bør kunne leses ut fra  2017 regnskapene når disse blir offentliggjort.

Da oppkjøpet, som i realiteten ville gjort resterende aksjonærer i Haandbryggeriet maktesløse for Norbrews fremtidige påfunn, gikk i vasken uttalte Steinar Knudsen: «håndverksbryggeriene skjønner ikke sitt eget beste». Så langt ser det imidlertid ut til at de har valgt den beste løsningen.
2018 begynte med solide utskiftinger i nøkkelstillinger i Norbrew-konsernets bryggerier. Her er det som er listet i Brønnøysundregistrene til dags dato:

03.01.18          Jørn-Gunnar Jacobsen ut av Norbrews styre
01.02.18          Thorbjørn Theie ut av Norbrews styre
14.02.18          Daglig leder og bryggeimeste i Voss Fellesbryggeri sluttet.
27.02.18          Arne Hjeltnes ut av Norbrews styre.
27.02.18          Arne Hjeltnes ut av Northerns styre.
21.03.18          Arne Hjeltnes ut av Voss Fellesbryggeris styre.
14.05.18          Daglig leder i Siste Sang sluttet.
02.03.18          Arne Hjeltnes ut av Siste Sangs styre.

Ingen av disse styrene består nå av mer enn to personer. Arne Hjeltnes, som gikk hardt ut mot alle som var skeptisk til Bodø Aktebryggeri sin innhenting av folkeaksjonærer, uttalte at styrearbeidet i Norbrew stort sett ble jakt på finansiering.

Utfra 2016-tallene var Norbrew landets mest solide bryggeriselskap, med en egenkapital på 59 millioner. Ser en mer nøye etter finner en imidlertid at brorparten av egenkapitalen består av investeringer i og lån til datterbedriftene. Når så disse samlet hadde 11 millioner i negativ egenkapital i 2016 regnskapene ser det ikke like solid ut. Her hører det med at datterselskapene hadde ført 34 millioner i «immaterielle midler», hvorav 23 millioner er ført som «goodwill». Til sammenligning er Hansa Borg, med sine 5 millioner, eneste andre bryggeri som har ført nevneverdig på sistnevnte post.

Utfra tilgjengelige tall kreves det en temmelig brå økning i salg og inntjening og utfra tilgjengelige kredittvurderinger har det absolutt ikke gått rett vei i 2017 og 2018. Det er mulig vi får vite mer om en ukes tid, når regnskapene skal være tilgjengelige fra Brønnøysundsregistrene. Der blir det og spennende å se hvor mye «immaterielle midler» er endret, nå som det er avgjort at Lyoness regnes som et pyramidespill og dermed neppe er en investering en våken revisor godtar.

Det som er kjent av Norbrews fremtidige prosjekter er det nevnte bryggeriet i Bodø og whisky-produksjon i Northerns lokaler på Fedje. Om det er så smart å satse på et produkt som må ha 3 år på fat før det er salgbart når en stadig har likviditetsproblemer vil bare fremtiden vise.

Linker

BA om Norbrew (noe kan være bak betalingsmur)
BA om Lyoness (noe kan være bak betalingsmur)